10 gode grunner til å elsykle

Salget av elsykkel er seksdoblet bare siden 2013.
Nå slår jeg et slag for at DU også skal bli hekta!​
Elsykkel passer ikke for alle. Men det passer for deg som:

  1. Liker å sykle forbi bilkøer
  2. Ikke vil komme svett på jobb
  3. Bor under en mil fra jobben
  4. Ikke har levering av barn på veien
  5. Vil sykle dobbelt så fort som vanlige sykler
  6. Har noen bakker på vei til jobben
  7. Har dårlig busstilbud og sparer tid på å sykle
  8. Helt enkelt slår av motoren når du vil trene
  9. Synes jobben din bør ha ladegarasje for elsykler
  10. Ønsker sponsing av elsykkel som frynsegode

Elsykkel1

Det forventes å bli solgt over 30 000 elsykler i Norge i 2016.

6 utfordringer til Sarpsborgs jubileumsordfører

Blir det Indrevoll, Nordtug eller Martinsen-Evje som blir midtpunktet for folkets jubel på torget i 2016? Jubileet vil prege ordførerperiodens første år. Men har Sarpsborg egentlig så god grunn til å feste?

Fagbladet Arbeidsgiver undersøkte i fjor de ni største storbyområdene i Norge. Nedre Glomma scora elendig. Lavest utdanning, lavest inntekt. Aller høyest sykefravær, og nær toppen også på antall ansatte i det offentlige, flest arbeidsledige, folk på sosialhjelp og folk over 80 år. Blant få lyspunkter var minst nedbør per år og rimelige eneboliger!

6 ting den nyvalgte ordføreren bør ta tak i:

1. Enerom. For hvert av Martinsen-Evjes år ved makten har det blitt færre over 80 år i Sarpsborg. Få ble født på 1930-tallet. Når vi ligger to på rommet nå, hvordan skal det gå med sykehjemmene når de enorme årskullene født fra 1945 og framover blir pleietrengende?

2. Boligbygging. Det bygges mest for eldre i Sarpsborg. Under styret til Martinsen-Evje og Skaar har Sarpsborgs befolkningsvekst kollapset målt mot Fredrikstad. Da Engsmyr og Evensen regjerte vokste Sarpsborg stort sett raskere enn Fredrikstad. Tilfeldig, eller handler det om tilgang på tomter og utbygging av nye boligfelt? Boliger på gang i Tune nå, men hva med skjærgården? Velger et tilflyttende par med mastergrad skog i Sarpsborg framfor nye boligfelt i skjærgården på Sjøhagen, Sponvika, Saltnes og Kråkerøy?

3. Kremtomter. 99,9 % av jordvernet i Norge er riktig og viktig. Men ved knutepunktene må vi bygge for å nå klimamålene. Jordet ved Biltema på Alvim er i gangavstand til en togstasjon som kan gjenåpnes og under 2 km fra torget i en av landets 10 største byer. Jubileumsordføreren må få sentrale myndigheter til å se at Alvim må likebehandles med jordene langs Kolsåsbanen og togstasjonene i Follo.

4. Østre bydel. Storulykkeforskriften hviler som en klam hånd over Sarpsborgs utvikling. Byråkrater i Tønsberg (DSB) nekter Sarpsborg å legge skoler til østre bydel. Situasjonen er uholdbar, ikke minst for boligeiere i bydelen. Hva skjer med boligpriser i et område staten sier er farlig å oppholde seg i? Enten må ny ordfører sette seg ned med Borregaard og DSB for å finne en løsning som gir fremtidstro og trygghet, eller så bør man gradvis kjøpe opp slitne småhus for å sanere dem.

5. Der unge trives. Sarpsborg er utvilsomt et sted der barn trives. Men for noen år siden hadde Sarpsborg også et gryende uteliv – nattklubber som nå er borte. Har noen av landets strengeste skjenketider og nedleggelse av nattbusser virkelig ingenting med dette å gjøre? Er det næringsvennlig å pålegge Frøken Holms universal utforming i en kritisk gründerfase? Hindre puben i østre bydel i å lansere et unikt konsept med modelljernbane etter sju års kamp mot Fylkesmannen?

6. Miljø. Får vi noen gang et busstilbud til bydelene som lar seg tegne opp på et linjekart? Vil Sarpsborgs jubileumsordfører lene seg tilbake og tenke at dette får fylket ordne opp i? Får vi en ferdigdato for skilting og utbygging av Sarpsborgs sykkelveinett? Sist, men ikke minst: Å planlegge for at Oslo-Göteborg skal ta over 3 timer med tog i 2030 er galskap. Samme år planlegger Sverige at Stockholm-Jönköping skal ta én time. Den strekningen er lengre!

Vi sarpinger er et unikt folkeslag: Joviale, ujålete og hardtarbeidende. Kombinert med vår tusenårige historie og nydelige beliggenhet er det klart vi skal feire oss selv i 2016! Men allerede høsten 2015 bør jobben starte på rådhuset. Jobben for å få Sarpsborg dit vi hører hjemme: Helt på topp!

SA

Faksimile av oppslaget på debattsidene i Sarpsborg Arbeiderblad på valgdagen i 2015.

Øyhopping i Sarpsborgs skjærgård

Kosterbåten TraséMed sjøbris og skvalpende bølger mot skroget, er vennegjengen fra ungdomsskolen igjen samlet etter mange år uten kontakt. Et ivrig barnebarn skal for første gang på langtur med besteforeldrene. Et ungt og smånervøst par er på sin andre date. En småbarnsfamilie på fem skal tilbringe sommeren i Ullerøy. Det er mange bruksområder og mange opplevelser som kan skapes gjennom et ferjetilbud langs kysten.

Ole-Martin Grav og Magnus Schaft
Byutviklingsentusiaster

Sarpsborgs kyst og båtliv er dessverre i dag mest for hytteeiere og båtfolk, gjerne litt bemidlede. Det er helt klart sosiale aspekter ved å gjør kysten tilgjengelig for flere. Det vil også være en god verdiskapning for kommunen. Tilbudet er ikke bare for egne innbyggere, men også for sommergjester og turister. Med den nyanlagte bryggen i Høysand ligger alt til rette for å kunne skape et godt kollektivt øyhoppingstilbud utover i havgapet, langs den flotte kystlinjen vi har her i Sarpsborg. Høysand Velforening har tidligere nevnt øyhopping som et av punktene for videreutvikling av Høysand.

Med Høysand som base, ser vi for oss flere anløp for ferjen. Første stopp er Karlsøysundet, for å betjene Karlsøyene og Ullerøy. Til glede for fastboende, besøkende og hytteeiere. Videre vil ferden gå mot Skjærhallen på Hvaler, for så å legge til ved endestasjonen Ekenäs på Koster. Med en standard ferje som holder 20 knop, bør det være mulig å nå Karlsøysundet på 15-20 minutter. Ut i fra våre tidsberegninger, som er nokså romslige, vil det videre ta en drøy halvtime til Skjærhalden og omtrent det samme videre til den svært avslappende og sommervennlige øygruppen Koster. Altså en flott båttur på 40 kilometer på under en og en halv time!

Kosterbåten Rutetabell

For at dette skal kunne bli et attraktivt tilbud, vil tre avganger daglig være et stort pluss. Da har man muligheten til å hoppe fra sted til sted gjennom dagen. Tre avganger gir romslighet og frihet til de som ønsker å benytte seg av ferjen. Vi tenker at tre avganger skal gjennomføres innenfor ett arbeidsskift, slik at ferjedriften kan bli økonomisk bærekraftig.

Ferjetilbudet vil ikke bare åpne opp for å kunne oppleve Sarpsborgs kystområder, men vil også bli et supplement til eksisterende tilbud rundt Skjærhalden. Fra Skjærhalden er det allerede et godt ferjetilbud som server de østre Hvaler-øyene og kystbyen Strömstad. Med en ferje som går fra Høysand åpner det seg kombinasjonsmuligheter hvor man på Skjærhallen enten kan bytte til båt mot Sandøyene eller Strömstad, eller bli med helt til Koster med den nye ferjen.

For vår del er Koster et ”MÅ-reisemål” på sommeren, og et sted som absolutt flere burde oppleve. To småøyer med hver sine kvaliteter, Sydkoster med sykkelturer gjennom flotte småskoger og langs smale bilfrie landeveier. Nordkoster med vandring langs svabergene. For ikke å glemme sildetallerkenen langs bryggen.

Kosterbåten Konsept

Vi ser også muligheten for en utvidelse av tilbudet, hvis dette skulle melde seg. Både Sponvika, Sandøyene og Nordby kan betjenes uten for mye tap av tid. Høysand ligger nærmere Strömstad enn Fredrikstad gjør, og ferja til Fredrikstad bruker 2 timer. Øker man reisetiden Høysand-Koster til 2 timer vil det også være realistisk med stopp ved Feriehjemmet og Skjebergkilens Marina, men dette vil kunne gjøre tilbudet til en mer ”melkerute” og øke reisetiden.

Ferjetilbudet handler om livskvalitet. Mange har ikke mulighet til å kjøre til Hvaler eller Strömstad, for å kunne benytte seg av skjærgården og Koster. Fra sankthans trådte det nye kollektivtilbudet fra Kalnes til Høysand i kraft. Med ferjen vi foreslår ville det da være mulig å reise kollektivt helt fra Sarpsborg til Koster på under to timer. Når sykehuset åpner forsterkes busstilbudet slik at det blir buss fra Råde stasjon til Høysand, som korresponderer med togavgangene.

Ferjetilbud i skjærgården vil gi en verdi for beboere, tilreisende og ferierende. Enten det dreier seg om en søndagstur hvor reisen er målet, eller en transportetappe til et lengre opphold på et av anløpsstedene. Glem heller ikke hva ferja vil kunne få å si for omdømmet til Sarpsborg. Gode minner gjenfortelles og deles. Hvor flott hadde det ikke vært om Sarpsborg var en del av disse uforglemmelige minnene?

Publisert som kronikk i Sarpsborg Arbeiderblad, fredag 25. juli 2014

 

Sarpsborgs vakre skjærgård har vist seg fra sin beste side i juli.
Har du lyst til å ta ferge herfra til Hvaler på en halvtime eller til Koster på en time?

 

 

 

Ti kampsaker jeg brenner for

Oddvar Stenstrøm satte en standard for hvordan man skal peke i kamera ;)

1 At sunn mat, trening og miljøvennlig livsstil skal være billig
2 At reisetiden fra Oslo til København med tog skal halveres
3 Bedre spisesteder og utesteder som får ha åpent når de vil
4 At mellomstore Østlands-byer skal avlaste Oslo så Marka vernes
5 Færre kommuner og departementer og mindre offentlig byråkrati
6 At Sarpsborg skal få bedre rykte som en bra by å bo i og besøke
7 At problemer med rushkøer løses med buss og tog – ikke asfalt
8 At hockeylaget Sparta og fotballklubben Sarpsborg 08 skal lykkes
9 En ny tverrvei fra Tønsberg til Askim via Moss Lufthavn Rygge
10 Et nytt, spissere og mer forståelig seriesystem i norsk fotball

Ti minutters sykling unna…

Jeg har flyttet inn på en strand i Sverige – og fått et nytt liv.
Livet handler plutselig om beachvolley, bading, lek og spill.

Bare i hagen utafor leiligheten er det sandvolleyball og fotballbane.
Dessuten 2 store og 4 mindre strender fylt med herlig hvit skjellsand.

Se hva jeg også har innen ti minutters sykkeltur fra leiligheten:
• Stort utendørs svømmebasseng med palmer og digg tacobuffé
• Tre casinoer med det morsomme, psykologiske spillet black jack
• To baner med totalt 30 hull med den artige idretten adventure golf
Fornøyelsespark med hoppeslott, tømmerrenne og radiostyrte båter
• Arkadehall med spilleautomater, air hockey, rallykjøring og lotteriboder
• Diskotek som har åpent til kl 03 og hvor man kan sitte i baren og røyke
• Mer enn ti restauranter og fem kule utesteder hvor drinkene har 6 cl sprit
• Store konferanser med globale direktører i firmaer som Lego og Starbucks

Hver eneste helg etter flyttinga har det vært badevær.
Strendene er nærmest tomme, feriegjestene har reist hjem.
Men nok en gang viser august seg som den beste sommermåneden.
Fri for pollen, og med saltvann varmet opp gjennom en lang sommer.

Her ble jeg nesten solbrent en lørdag i september

Alt dette kombineres med interessant mediajobb og datajobb i Norge!

Vi har allerede hatt flere sandvolleyball-turneringer. Gutta er gira og spiller bra!

Sverige har så mye som ikke Norge har! I Norge må man ta til takke med casino på nettet, utesteder som stenger tidlig og dyre restauranter uten buffét. Det er billig kjøtt og sprit og annen grensehandel som får mest oppmerksomhet når man snakker om forskjellen på Sverige og Norge. Fint det, men som jeg har forsøkt å oppsummere i dette innlegget mener jeg det er gode grunner også for å BOSETTE seg i Sverige. Bolig handler tross alt mest om beliggenhet og pris. I Norge får man ikke bygge boliger i strandsonen, og alt er svindyrt. Leiligheten min er splitter ny og med diger balkong 40 meter fra stranda, men koster ikke mer enn kjellerhybler i Østfold eller rom i kollektiv i Oslo…

Misunnelig? Spill gratis på nett her!

Herlig bilde Caroline tok av en av strendene

Rånere og russebusser

Torgny Amdam har droppa Amulet og gått solo. Og for noen musikkvideoer han har!

I sine to videoer dokumenterer han ungdomsmiljøer halvannen times kjøring fra hverandre:
Rånerne i Telemark og russejentene i Asker.

På hver sin måte illustrerer de kulturtrekk som er unike for Norge.
Men har vi tenkt over at russ og rånere er en del av den norske kulturarven før?

På hver sin måte viser videoene utslag av privatbilismens posisjon og rikdommen i Norge.
Men nok om likhetstrekk – hvilke utrolige forskjeller det er også!
Tenk: I samme land – 10 mil fra hverandre – er det så ulike måter å leve ut ungdomstida på.

http://vimeo.com/moogaloop.swf?clip_id=7470397&server=vimeo.com&show_title=1&show_byline=0&show_portrait=0&color=00ADEF&fullscreen=1&autoplay=0&loop=0

http://vimeo.com/moogaloop.swf?clip_id=14340190&server=vimeo.com&show_title=1&show_byline=0&show_portrait=0&color=00ADEF&fullscreen=1&autoplay=0&loop=0

Hva synes du? Er den ene bedre eller slemmere enn den andre? Kommentér her!

Oppdatert! Nå har Torgny fulgt opp med en musikkvideo om partylivet til samisk ungdom!

http://vimeo.com/moogaloop.swf?clip_id=29183001&server=vimeo.com&show_title=1&show_byline=0&show_portrait=0&color=00ADEF&fullscreen=1&autoplay=0&loop=0

Lag lokaltog i Østfold og lyntog til Göteborg

Dagens tog på Østfoldbanen kan kjøre i 200 km/t, men kjører i snitt i 70 km/t.
Grunnen er at det er masse enkeltspor fra 1800-tallet, som går alt for svingete.

Vi må bygge sammenhengende dobbeltspor mellom millionbyene Oslo og Göteborg.
Da kan reisen mellom byene gjøres unna på to timer, halvparten av dagens reisetid.

Da må Norge bevilige penger og gjennomføre følgende investeringer:
• Nytt dobbeltspor Oslo S-Ski
• Tunnel i Moss sentrum
• Ny innkortet trasé i dobbeltspor Råde-Skjeberg langs E6
• Dobbeltspor Skjeberg-Kornsjø

Dette åpner for følgende rutetilbud:
• Lyntog hver time på ruten Oslo-Göteborg
• Regiontog hver time på ruten Oslo-Halden
• Flytog hver time på ruten Gardermoen-Rygge-Fredrikstad

Oslo og Göteborg styrkes i kampen med Stockholm og København.

I tillegg vil tiltakene ha positiv effekt for Glommabyen.
Det sammenvokste tettstedet Sarpsborg-Fredrikstad er i dag Norges femte største.

Med gjennomføring av tiltakene over vil Glommabyen kunne få følgende tilbud:
• Lyntog til Göteborg med reisetid på 1 time og 20 minutter
• Lyntog til Oslo på 40 minutter fra pendlerstasjon med gratis parkering mellom byene
• Regiontog til Oslo med reisetid på 55 minutter fra Oslo til Fredrikstad sentrum
• Regiontoget kan øke antall stopp og fungere som en bybane for Fredrikstad og Sarpsborg
• Flere stopp for regiontoget kan redusere de lange bilkøene i retning Hafslund og Gressvik
• Gressvik-Hafslund på 25 min. med stopp i Fredrikstad, Lisleby, Dikeveien, Alvim, Sarpsborg

Hva mener du? Klikk her for å kommentere innlegget med dine synspunkter om tog!

Derfor hater Jonas Gahr Støre G20

Jonas Gahr Støre benytter nå enhver anledning til å hakke på G20, som er en trussel mot FNs status.

Derfor ble G20 laget
• FN er et supperåd: For mange taletrengte. Alltid en eller annen særing med et avvikende syn
• Jorda er nå delt inn i over 200 land
• Over 50 land har under 1 million innbyggere
• Over 50 % av oss bor i de 6 største landene
• Over 70 % av oss bor i de 20 største landene
• G20 står for 86 % av verdens verdiskaping

Hovedargumentet til Støre mot G20 er at gruppa ikke har et mandat, slik som FN.
Men hvis en rydding i rekkene kan føre til kjappere beslutninger er det faktisk veldig bra.

Med tanke på at EU, USA, Japan, Kina og India totalt står for 72 % av verdiskapningen og 51 % av befolkningen kunne faktisk en G5 med disse fem også fungert.

Men raust og klokt nok har man i G20 valgt å inkludere representanter for en rekke andre områder i verden:

• Polarområdene: Canada og Russland
• Oljeøkonomiene: Saudi-Arabia
• Afrika: Sør-Afrika
• Latin-Amerika: Mexico
• Sør-Amerika: Brasil og Argentina
• Oceania: Australia
• Midtøsten: Tyrkia
• Øst-Asia: Indonesia og Sør-Korea

I tillegg har Italia, Storbritannia, Frankrike og Tyskland egne plasser utover EUs fellesstemme som blant annet representerer Spania, Polen, Nederland og Sverige.

Mange deler av verden er med i G20

Hvem er det egentlig som med størst grunn bør mislike G20?
Jo, naturligvis de som er nærmest å høre hjemme der.

Slik er lista over de største økonomiene i verden som IKKE er representert i G20, målt etter brutto nasjonalprodukt i millioner:

1. Sveits ($ 494.000)
2. Norge ($ 382.000)
3. Taiwan ($ 379.000)
4. Venezuela ($ 337.000)
5. Iran ($ 330.000)
6. Thailand ($ 263.000)
7. Forente Arabiske Emirater ($ 229.000)
8. Colombia ($ 228.000)
9. Israel ($ 194.000)
10. Malaysia ($ 191.000)

Det «forsmedelige» er jo at både Argentina og Sør-Afrika har mindre økonomier enn de 5 øverste her. Ergo ville en G25 vært mer en mer logisk gruppering, fordi man da hadde dekket alle de 25 største økonomiene i verden. Her har noen rottet seg sammen for å holde ustabile oljediktaturer og sære fjelland utenfor det gode selskap.

G20 er en nyskaping som gjør det mulig å få til et beslutningsdyktig flertallsstyre på jorda. Uheldigvis for Norge ropte «dørvakta» «FULLT!» akkurat når det var Norges tur til å komme inn på festen.

Sveits har «meldt seg ut av verden» og ga jo lenge blaffen i FN også. Norge har investert masse i å være en «global player», men med G20s sterke posisjon får vi nå null og niks igjen for investeringene.

Det er ingen land i hele verden som kommer så dårlig ut av G20-løsningen som Norge. Og det irriterer selvsagt Jonas Gahr Støre seg grønn over.

Ekspedisjon i pinsen

Har nettopp vært i Chicago, St. Louis og Washington, men det blekner nesten mot pinsens ekspedisjon til det flotte turterrenget i grenselandet mellom Østfold-kommunene Våler, Sarpsborg og Råde!

Med på turen hadde vi også en uvanlig type telt – hengekøyetelt!

En av gutta hadde en dårlig dag. Han måtte dra før mørket falt på grunnet avreise til Frankrike, og hadde attpåtil revna buksa. En stor takk til dama som kom fra Oslo med ny bukse og karene i Trøsken IL som stilte sporty opp når han kom kjørende ned fra skihytta til en bom som var stengt for kvelden!

Full rapport fra turen her.

Sarpsborg – den flotte byen alle forakter

Boligpriser og ryktet til en by er som regel et resultat av byens attraktivitet.
At Sarpsborg har lavest boligpriser
i Norges boligprisstatistikk, er derfor en gåte.

Med byens mange kvaliteter, burde ikke byen ha et fatalt omdømme. Ryktet ER fælt:
Ni ganger så mange Oslo-folk
kunne tenke seg å flytte til Fredrikstad som til Sarp.

Uansett tilbud pleier Oslo-nærhet å avgjøre boligprisene. Men ikke her:
Boligprisene gjenspeiler ikke at man med ny E6 kjører lovlig til Oslo på 50 minutter.

I dette blogginnlegget har jeg oppsummert mitt syn på Sarpsborg.
Så får du tenke ditt om hvorvidt dette er en by som bør ha gi-bort-priser på svære hus!

SARPSBORG er NORGES TIENDE STØRSTE BY og fyller 1000 ÅR I 2016.

Tenk å BO BILLIG et sted du kan STÅ PÅ SKI I MARKA og BADE I SKJÆRGÅRDEN!
Tenk å både ha KORT VEI TIL OSLO, SVERIGE OG FLYPLASS med ruter til 22 land!

Sarpsborg har alt dette, og mer til:
BARNAS PARADIS med Superland og Eventyrfabrikken!
RIKT BYLIV med over 20 kafeer, utesteder og restauranter i og rundt gågata!
SHOPPINGBY som er en av fire norske byer med to kjøpesentre med over 70 butikker!

I tillegg er vi Norges GOLFHOVEDSTAD og har EUROPAS STØRSTE FOSS midt i byen!

Sarpsborg har en unik beliggenhet…

…i løpet av ti minutter er du:
Gått av toget i  Fredrikstad, med bryggepromenade og vår best bevarte festningsby
På vei over Svinesund og inn i Sverige med svært hyggelige priser på mat og tjenester
Ute i et løypenett med alpinbakker og milevis av langrennsløyper med kunstsnø

…i løpet av en halvtime er du:
Gjennom sikkerhetskontrollen på Rygge, med et enormt rutetilbud i innland og utland
Ferdig med dagens første bad på byens største skjærgårdsstrand med fire kiosker

…i løpet av en time er du:
Framme i ti forskjellige byer, med de varierte mulighetene dette gir for å få seg jobb
Ferdig parkert på jobben i Oslo hvis du kjører utenom den verste rushtiden
Over halvveis til Göteborg med ekspressferge som bruker 2 timer til Danmark

Og sist, men ikke minst: Her er det TRYGT Å BO og LETT Å BLI KJENT med folk!
Glemte jeg si at vi har NORGES STØRSTE FESTIVAL og FLEST SOLDAGER I NORGE?
Dessuten lager Sarpsborg nå et av NORGES KULESTE STEDER Å JOBBE.

Er du enig i opplistingen av kvaliteter i Sarpsborg?
Tror du folk flest vet om disse kvalitetene?
Eller hvorfor mener du at Sarpsborg er en fæl by som fortjener sitt dårlige rykte?

Legg inn dine tanker i kommentarfeltet!

De 10 beste bloggene i Fredrikstad og Sarpsborg

Glommabyen er full av bloggere, men noen er mer lesverdige enn andre.
Her er de ti bloggene som du bør følge tettere enn resten av ræsket.


1. Busters Notater
Din daglige dose refleksjon og fascinasjon. En ren bildeblogg, og da snakker vi ett bilde per dag i det samme kvadratiske formatet. Erklært Fredrikstad-patriot, men finner mange motiver i Sarpsborgs grå fabrikkverden.

2. Caroline Holmskau
Sarpsborg-bosatt Nylende-jente med 145 i IQ, kundesenterjobb på Grålum, millionærpappa og silikonpupper. En kombinasjon som bare MÅ bli lesverdig. Kjent fra Se og Hør-oppslag da hun vraket sportsbilen sin og et hatobjekt blant landets Jokke & Valentinerne-fans fordi jentegruppa hennes lagde technocoveren «Her kommer sommeren».

3. Elusive Moose
Hvor tar elgen skrivegløden fra? Innflytter som åpenbart har lagt sin elsk på regionen, med enorm produksjon av innlegg om alt fra turmål til spisesteder, severdigheter og begivenheter. Fin miks av bilder, rankinglister og uventede innspill. Har du blitt en sofagris? Elusive Moose lærer deg å se Østfold med nye øyne!

4. André Solvang
25-åring fra Fredrikstad som har spesialisert seg på å grave frem 90-tallsnostalgi og syke Youtube-klipp. Lokale innslag omhandler oftest biluhell og FFK. Lenge eneste heterofile, mannlige blogger på Blogg.nos Topp 100. Det sier ikke lite. Spesialisert seg på å skrive med og for rosabloggerne, et lurt triks for å få høye lesertall!

5. Thomas Hansen
Enda en Fredrikstad-kar med livet foran seg. Her er det Spotify-spillelister, fotball, trening og motivasjonstips det går i. Personlig trener på Elixia og ivrig bidragsyter i Begby IL.

6. Vibeke Hansen
Ingen ringere enn Sarpsborgs egen regjerende mester i FHMs Forsidejakten. Bloggen bærer preg av de tre jobbene denne travle jenta har: karrieren i Gina Tricot-systemet, sporadiske vakter på Esso Grålum og modelloppdrag. Aller størst nytteverdi har vel de lange innleggene fulle av treningstips.

7. Kai Olav Winther
Pensjonert og Drøbak-bosatt eksilsarping som med bloggen SarpsborgNotater følger med i hjemstedets ve og vel. Her blir alt fra politikk til idrett tatt opp, gjerne med et humoristisk skråblikk. Bloggosfærens svar på den hyggelige og pratsomme gubben på benken på torvet.

8. Caroline Berg
Fotballfrue og hele Norges bloggkronprisesse bak dronning Voe. Fotballkjæreste og planer om eventyrbryllup i Sverige holder dog ikke til topplassering her. Men en soleklar ener for deg som elsker å lese om Aylar-hunder og sminketips. Stoler ikke på Oslo-frisører og reiser til Sarp hver gang håret skal fikses.

9. Knut Sparhell
Det politiske innslaget fra Fredrikstad på lista. Veldig allsidig i temaene og skriver mye om nasjonale temaer. Likevel kanskje aller best når han velter seg i Østfold-patriotisme og samferdselsengasjement.

10. Camilla Fors
Noen år etter Charterfeber-skandalen (var umyndig uten at TV3 visste det) og FHM-forsiden er narvikingen i penthouseleiligheten på bryggepromenaden tilbake i riksmedia med VGTV-serien «Rikingen». Vi som har fulgt bloggen har allerede i mange år kunnet følge det utsvevende livet hennes med 25 år eldre millionærtype. Camilla kaller silikonpuppene sine fantastiske, mens typen kaller dem «Norway Cup». Enough said.

Noen vil kanskje savne Ida-ene Aune Jørgensen (trøndersarping), Bianca Klemetsen (Fredrikstads Ida Wulff) og Jackson (bedre kjent som Virrvarr) på lista – men det er altså bare plass til ti! I kategorien for stort engasjement må vi også nevne bysynserne Lars Thoresen (FFK-fanatiker) og  Roger Larsen (sinnAPetimeter)!

Hvilke sarpinger og frekstinger følger du bloggene til?

Avstemning: Hvilken blogg er best i Sarpsborg og Fredrikstad?

Grålum – Østfolds kuleste sted å jobbe

Om få år er ikke Sarpsborg til å kjenne igjen.

Jobben min skal flytte ut til E6 – og for et bygg vi skal få:

Byggets profil mot E6 og fylkesvei 118 når man kommer nordfra

Sett fra motsatt side er bygget om mulig enda kulere

Tvers over gata kommer Science Center  Østfold – et spektakulært vitensenter:

Her skal barn få lov til interaktiv lek og læring med teknologi og naturvitenskap.

I bygget bortenfor vitensenteret ligger Superland – en oase av aktiviteter når det trengs avkobling etter jobb. Her er klatrevegg, minigolfbane, maskindans, laserworld, ballbinge, skøytebane, curling, lekelabyrint, golfsimulator, Playstation-rom, fussball, biljard, airhockey, stort treningssenter, badeland med sklier, strømkanal, boblebad, 25 meters treningsbasseng, tørrbadstue, dampbadstue, kaldkulp, Velvet Spa med 9 behandlingsrom og over 100 forskjellige behandlinger, Cafe Sulten med baguetter og pizza og Restaurant Østfoldstuene med a la carte kjøkken. Ingen overdrivelse å si at Superland er best mellom Tusenfryd og Liseberg. I samme bygg ligger også Quality Hotel med 260 rom, 17 møterom og konferansekapasitet på 1.100 personer i én sal og totalt plass til over 2.500 deltakere. Her har flere store politiske partier allerede booket inn sine landsmøter de neste årene.

Alt dette ligger på Grålum i Sarpsborg – et sentralt sted som det blå skiltet viser.

Neste høst er alle disse byggene på plass – og Sarpsborg forandres for alltid!

Og i 2015 er også Østfolds største bygg på plass her.
Østfoldsykehuset flyttes fra Fredrikstad med sine 3.000 ansatte:

Grålum blir Østfolds Lysaker – selve midtpunktet mellom Oslo og Göteborg.
Sarpsborg befester posisjonen som en av de viktige byene i Nordens hovedpulsåre:
Oslo-Sarpsborg-Uddevalla-Göteborg-Halmstad-Helsingborg-Malmö-København
Her skal vi skape det Norden skal leve av når oljen og bilindustrien er borte.

Vil du ta en nærmere kikk på Grålum, se ut av vinduet neste gang du lander på Rygge.
Rygge har lynkjapt blitt en av Norges største flyplasser, med avganger til over 20 land.
Flyr du sørfra ser du godt området, bare 10-12 minutters biltur fra terminalbygget.

På Grålum er det også Rema, Kiwi, Esso, bibliotek, tannlege, frisør og lege.
If, YIT, NCC, Fortum, Gjensidige, Veidekke, Hafslund, Posten og EDB er alt på plass.
Det er gangavstand til badestranda og et kvarters kjøring til slalåm og skjærgård.

Sarpsborg er Norges tiende største by og fyller 1000 år i 2016.
Byen har Europas største foss, flest soldager og lavest boligpriser i Norge.

Kunne du tenke deg å jobbe i Sarpsborg?

Korrespondenter i eget rike?

Noe av det beste i Aftenposten er spaltene med de daglige hverdagsanekdotene til korrespondentene deres. Det er utrolig artig å få et innblikk i store og små utfordringer i Moskva, Amman, Wien og Washington. Men denne skriveformen kunne også vært brukt innenlands!

Jeg tok opp saken med Aftenpostens leserombud, men møtte lite forståelse.

Hva om Aftenposten skaffer seg et korps av lokale journalister eller bloggere som får skrive noen spalter i året fra hjemstedene sine?

Det bør være en miks av de største byene utenfor Oslo, og noen småsteder.
Hva med Drammen, Fredrikstad, Hamar, Skien, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Tromsø, et nybyggersted på Romerike og en fraflyttingsbygd i Finnmark?

Korrespondentene måtte fulgt litt med i nabobyene også, naturligvis. Den gode historien kan jo være fra Arendal, Moss eller Molde.

Jeg tror dette korrespondentkorpset kunne fått fram mange begivenheter, utfordringer og problemstillinger som på sin måte er like fjerne og eksotiske for en Oslo-beboer som de man strever med i Jordan og Belgia.

Festivaler eller folkemøter som ellers ikke ville blitt nevnt i riksmedia. Lokale tradisjoner som pølse i vaffel i Østfold og folkefest på bandy langs Drammenselva på 2. juledag hadde sikkert passet i en slik form. For ikke å snakke om kuriositeten med det rare partiet BBL som har nesten rent flertall på Hamar.

Nå må vi nordmenn snart begynne å se det eksotiske rett utenfor egen stuedør!

Død over biblioteket, videosjappa og platebutikken

Død over biblioteket, videosjappa og platebutikken.
Lenge leve bibliotekaren, filmnerden og musikkeksperten.

Bredbånd, lesebrett og Spotify snur opp ned på norsk kulturlandskap.
Leie-DVDen, boka og CD-en er snart museumsgjenstander!

Det positive med dette: Bort med kostnadene til trykking, distribusjon og lagring av fysiske eksemplarer. Selv om prisene for digitale eksemplarer er lavere, kan det bli mer penger til forfattere, filmskapere og musikere når alle parasittene av noen mellomledd nå utraderes.

Langt mindre omtalt: Hva skjer nå med norske biblioteker, videobutikker og platebutikker? De utraderes snart. Poenget med dem er fullstendig borte, når man ikke lenger trenger å bevege seg ut av stua for å få tak i nye eksemparer.

Det uhorvelig triste med dette er: Hva skjer med kompetansen til bibliotekaren, filmnerden og musikkeksperten bak kassa? La disse få beholde et levebrød hvor de får brukt denne kulturkunnskapen!

Staten vil spare store midler når husleiekostnaden til biblioteker forsvinner. Og når trykking og distribusjon ikke lenger koster, blir det rom for å støtte flere forfattere, filmskapere og musikere.

Men den virkelige store budsjettposten er det 430 norske kommuner har brukt på å bygge og vedlikeholde hver sine biblioteker, samt lønne en rekke bibliotekarer. La oss opprettholde kompetansen gjennom å gi nye oppgaver til ekspertisen!

La oss opprette det statslønnede yrket medieveileder. Gi hver medarbeider et bestemt dekningsområde i kommunen, som dekker et visst antall skoler og dagligvarebutikker.

Her er blant tenkelige oppgaver for medieveilederen:
• Opplæring i mediebruk – kurs og individuell opplæring av dem som ikke henger helt med i den nye medievirkeligheten med web 2.0, Spotify og lesebrett
• Lage registre og spillelister med lokalt innhold
• Gi alle innbyggere en kvote med kvalitetsutgivelser av gratis musikk, bøker og film – medieveilederne kan bistå med råd om hva man skal bruke sin kvote på
• La medieveilederne «stå på stand» på skolene og dagligvarebutikkene (vår tids møtested nr 1)
• Man kan tenke seg en ordning hvor den handlende melder inn ønsker på stand. Neste gang medieveilederen har «kontordag» sender han forslag til bøker, plater og filmer til bestillerens webområde eller bærbare enhet

Sorry, bibliotekarer!
Det er mulig jeg legger meg for hat hos bibliotekarer med dette innlegget. Men det er bare et velment forsøk på å bevare kompetansen deres i statlig regi inn i en usikker framtid. Det eneste som er sikkert er at behovet for noen som kan skille kvalitet fra kvantitet er større enn noen gang. Og få har den evnen bedre enn bibliotekarer, filmnerder og musikkeksperter.

Forskjell på storby og landsbygd
Det er også mulig at de største kommunene kan forsvare en fortsatt satsing på et slags modernisert bibliotek. Men da fortrinnsvis som aktivitetshus, hvor medieveiledere sitter side om side med lesesaler, klatrevegger, øvingslokaler, konsertlokaler og kafétilbud. Hvis innholdet er digitalisert, finnes det veldig mye annet og mer vettugt å bruke husleiekostnader på enn nedstøvede bøker!

Nok er nok – stopp sløsingen
Start nedskaleringen av bibliotekvesenet idag.
Stopp byggingen av nye bibliotekbygg for gårsdagens behov.
Start flyttingen til luker i veggen der folk ferdes.
Norge har over 1.000 biblioteker – og da har jeg ikke engang telt med de på skoler.
Husleiekostnadene er enorme, og dublettene (kopier av like bøker) utallige.
Bibliotekene må klare seg på en tiendedel av plassen de har idag.
Kanskje noen tomme lokaler etter nedlagte platebutikker i kjøpesentre kan leies?
Det er lokaler som størrelsesmessig passer et bibliotek uten bøker!
Og på kjøpesentrene er sannelig «folk flest».

Bibliotekarene må komme ut til folket med kompetansen sin, og ikke tro at vi skal komme til dem lenger.

Hva mener du? Ser et norsk bibliotek totalt annerledes ut i 2020, eller er dette en total overdramatisering? Kan det tenkes at bibliotekene ofres på eldrebølgens alter, i kommunepolitikernes valg mellom eiendomsskatt, sykehjemsplasser og bibliotekarer?

Pust nytt liv i landslagsfotballen

Nytenking må til hvis landslagsfotball skal bli gøy igjen!

Mye er feil med dagens landslagsfotball.
Det er for mange kjedelige kamper!
Gruppespill med mange kamper som ikke betyr noe.
Kvalikkamper hvor resultatet er gitt på forhånd.
Privatlandskamper hvor spillerne tenker på klubblaget.

I fjor spilte Norge 5 kvalikkamper og 5 treningskamper.
Tenk om vi heller hadde spilt 8 kvalikkamper og 2 treningskamper!

Nøkkelen er å reformere VM-kvaliksystemet.

Vi må dele Europas landslag i to – A-nasjoner og B-nasjoner.

Deretter kunne 12 plasser til Europa blitt tildelt slik:
• 3 A-grupper med Europas 27 beste lag og 3 B-grupper med de 26 dårligste
• Nr 1-3 av 9 lag i 3 A-grupper går rett til VM
• Nr 4 i A-gruppene spiller playoff mot nr 1 i 3 B-grupper
• Nr 8-9 i A-grupper bytter plass med nr 1-2 i B-grupper til neste kvalik
• Nr 7 i A-gruppene spiller playoff med nr 3 i B-grupper om A-plasser i neste kvalik

En loddtrekning hvor lagene ble seedet etter FIFA-rankingen ga meg disse gruppene, sortert med høyest rankede land først:

A1: Nederland, Tyskland, Kroatia, Hellas, Ukraina, Danmark, Norge, Tyrkia, Latvia
A2: Spania, Portugal, England, Serbia, Tsjekkia, Bulgaria, Slovakia, Romania, Skottl.
A3: Italia, Frankrike, Russland, Sveits, Israel, Slovenia, Irland, Nord-Irland, Sverige
B1: Ungarn, Østerrike, Belgia, Montenegro, Island, Armenia, Færøyene, Liecht., San M.
B2: Bosnia, Polen, Makedonia, Hviterussl., Moldova, Estland, Georgia, Luxemb., And.
B3: Finland, Litauen, Kypros, Wales, Albania, Aserbadjan, Kazakhstan, Malta.

Kommentar: Tilfeldigvis ga «trekningen» en tilsynelatende enkel A3-gruppe, og en veldig østdominert B2-gruppe. Trekningen og seeding vil vel også i framtida måtte bety litt for landenes muligheter for VM-plass.

Ni lag i hver gruppe hadde gjort at flere av de internasjonale kampdatoene hadde gått med til kvalikkamper, og desto færre til meningsløse treningskamper. Delingen av lagene i to nivåer ville ført til flere kamper mot jevnere motstand. Systemet med opprykk og nedrykk mellom A- og B-nivå hadde ført til at tilnærmet alle land i Europa ville ha noe å spille for fram til 16. serierunde.

Hva med EM?
EM er faktisk en helt annen skål. Fra 2016 skal 24 lag delta i sluttspillet der, og da blir gruppespillene noe helt annet enn i VM hvor nåløyet er så trangt som 13 lag fra Europa, som kanskje skal reduseres til 12 fordi Asia presser FIFA. Så mitt forslag er at EM fortsetter med et kvaliksystem som likner mer på dagens, hvor alle lag blandes sammen. Dermed sikres samtlige land i Europa møter med storlag hvert fjerde år også, fordi de store nasjonene som Italia, England, Spania osv blir spredt utover de 8-9 gruppene. Og minst 2 lag fra hver gruppe vil gå til EM.

Hva mener du? Er du enig i at det bare er en brøkdel av de årlige landskampene som er interessante å se på? Kunne dette forslaget fungert?

Videoblogg: Sarpsborg i fortid og framtid

Intervjuer er Vårt Lands reportasjeleder Trygve Jordheim og temaet er Sarpsborg og Nedre Glomma-regionen i fortid og framtid.

Videobloggen er laget med Bambuser, et veldig tiltalende verktøy. Enkelt sagt var det bare å starte innspillingen med det innebygde webkameraet på Trygves Macbook, og vips så fikk man både live streaming av intervjuet og tilgang til en lagret kopi etterpå.

Det er et konstruert intervju for å trene på bruken av Bambuser, noe du skjønner når du kommer til den uproffe avslutningen. Intervjuet er en del av kurset Nettjournalistikk på Institutt for Journalistikk i Fredrikstad.

http://static.bambuser.com/r/player.swf?vid=537361

Død over papiravisen

For meg har hvert tiår vært preget av hver sin medierevolusjon. Kabel-TV da jeg var liten, mobiltelefonen da jeg var ungdom, bredbånd mens jeg studerte. Den neste revolusjonen tror jeg blir lesebrett. Eller surfebrett og Ipad, som det også kalles.

Jeg tror lesebrett vil presse seg inn mellom laptopen og Ipoden. I framtida har man kanskje en stasjonær flatskjerm med internett, samt lesebrett og Iphone. Da trenger mange verken Ipod eller laptop. Jeg tror lesebrettet blir med i parken, i senga og på kjøkkenet. Jeg tror folk vil både lese, spille, surfe og kommunisere med lesebrettet.

Lesebrettet vil gjøre det lettere å ta betalt for innholdet fra papiraviser. Iphone har bevist at folk er villige til å betale noen slanter for nyttig innhold. Problemet per i dag er først og fremst at papiravisene ikke vil gjøre noe med prisene. Hvorfor skal jeg betale 2000 kr for et tungvint PDF-abonnement på en avis? Når det ikke er kostnader til trykking og distribusjon? Hvorfor skal det da koste det samme som for en avis tilkjørt til min postkasse?

TV-kanalene har skjønt det. På web-tv tar de betalt for programmer og perioder. 29 kroner programmet eller 599 kroner året? Velg selv.

Avisene burde også tatt betalt for saker eller perioder, og samtidig sluttet å legge ut store deler av stoffet gratis. 2 kroner saken (mobilbetaling) eller 49 kroner måneden for full tilgang? Velg selv. Ikke 20 kroner per UTGAVE eller 2000 kr året som nå. Men de tør jo ikke, fordi alt for mange hadde gått over fra papirutgaven hvis de kunne få nøyaktig det samme produktet for kvart pris på nett.

På ett eller annet tidspunkt MÅ likevel de døende avisene ta drastiske grep som å:
• Fjerne alt gratisstoff fra nettutgaven unntatt hendelsesnyheter (ulykker og pressekonferanser) og live-oppdateringer fra sport, som brukes for å drive trafikken i været
• Legge ut alt stoff fra papirutgaven med titler, ingresser og starten på brødteksten hvor man må betale 2-5 kroner for å få tilgang til hele saken (man kan ha en mobilsaldo på eksempelvis 50 kroner for å slippe betalingstransaksjoner hver gang)
• Tilby gunstige kvartalsabonnementer til 149,- og årsabonnementer til 499,- for å bygge opp en base av betalende webabonnenter som slipper å stri med mikrobetaling pr sak
• Nedbemanne papiravisens distribusjonsnett, trykkeri, typografer og administrasjon i takt med kannibaliseringen etter hvert som opplagsfallet tiltar

Lesebrettene kan her bidra til å øke webinntektene så mye at aviseierne til slutt klarer å slutte å være så bekymret for de fallende papirinntektene, og ikke så skeptiske til Apple-freaker som heller betaler 199 kr for en lokalavisapplikasjon enn 2199 kr for et årsabonnement på papiravisen.

Den glade meldingen er: Det er håp for journalister! Det trengs en kritisk motvekt til fjortisbloggere, realitystjerner og partiske næringslivsfolk og politikere!

Overlevelsesstrategi nr 1 for journalister: Fjern unødvendige yrkesgrupper
Tiden da enhver by hadde en avis med 15 journalister, 5 typografer, 10 markedsfolk, 5 trykkere og 30 bud er forbi. Men for de 10 beste journalistene er fremtiden på nett lys. Men da må de jobbe med gode programmerere og forretningsutviklere. Annonser? Fortrinnsvis i et selvbetjent system med lave kostnader, men det skader vel ikke med en lokalkjent selger eller fem!

Overlevelsesstrategi nr 2 for journalister: Skap deg et navn på nett
En god del journalister kan trolig også livnære seg av egen blogg eller eget nyhetsnettsted, den dagen markedsbudsjettene virkelig flyttes over til nett, og med automatiske annonseløsninger som gjør at bloggerne kan konsentrere seg om å skrive godt, ikke måtte selge annonser.

 

Kan Aftenposten knekke lokalavisene?

Aftenposten står svært sterkt på Østlandet.
Mange ergrer seg nok over å måtte ha to aviser, lokalavisa OG Aftenposten.
Kan Aftenposten dekke begge behov?

Hva om Aftenposten delte seg i en riksdel og en lokaldel, hvor lokaldelen varierte med hvor du bor?

Tenk en frokost hvor innflytterparet Truls og Tina i Tønsberg kan kose seg med Aftenpostens gode dekning av Norge og verden, men i tillegg har de Vestfold-delen som gir de viktigste nyhetene fra både Tønsberg og nabobyene. Tina jobber i Sandefjord, og Truls har foreldre i Larvik, så Vestfold-perspektivet føles like naturlig som den mer snevre Tønsbergs Blad som bare skriver om byen hvor de «tilfeldigvis» bor – først og fremst fordi det er Tønsberg som har en akseptabel pendleravstand til Oslo. Truls og Tina er glade for å spare de over 2.200 kronene i året som Tønsbergs Blad kostet, og bruker heller pengene på Spotify Premium og det lokale kulturlivet!

Aftenposten har alt delt Aften-utgaven, som blant annet finnes i egne varianter for Asker/Bærum, vestkanten og Groruddalen. Men Aftenposten står sterkt mye lenger ut enn til Ikea-varehusene. Se på Aviskatalogens opplagstall hvor sterkt morgenutgaven til Aftenposten står i ulike regioner:

ASKER/BÆRUM
Aftenposten 30.517
Budstikka 27.233
Aften 18.337
VG 8.294
Dagens Næringsliv 7.388

ROMERIKE
Romerikes Blad 36.847
Aftenposten 19.378
VG 18.319
Aften 9.570
Eidsvoll Ullensaker Blad 7.473

FOLLO
Aftenposten 16.290
Østlandets Blad 14.644
Aften 9.355
Akershus Amtstidende 8.262
VG 6.734

ØSTFOLD
Fredriksstad Blad 22.483
VG 18.892
Sarpsborg Arbeiderblad 14.382
Aftenposten 13.247
Moss Avis 13.222

VESTFOLD
Tønsbergs Blad 29.275
VG 15.180
Sandefjords Blad 13.707
Østlands-Posten 13.498
Aftenposten 11.170

DRAMMEN/KONGSBERG
Drammens Tidende 34.966
VG 12.839
Aftenposten 9.998
Laagendalsposten 9.098
Dagbladet 4.726

OSLO
Aftenposten 99.474
Aften 80.952
VG 36.564
Dagens Næringsliv 26.197
Dagbladet 24.124

Aftenposten bør vurdere å lage ti lokalvarianter av morgenavisa si i de regionene hvor de har allerede har 10.000 abonnnenter – tall som sikkert kan dobles om folk kutter ut lokalavisa si:
• Vestkanten
• Sentrum
• Groruddalen
• Nordstrand
• Follo
• Asker/Bærum
• Romerike
• Østfold
• Vestfold
• Drammen/Kongsberg

De siste 47.482 eksemplarene i opplaget til Aftenposten er spredt over hele landet, mange av dem i regioner som har «regionaviser» som dekker nasjonale begivenheter godt. Aftenposten Stavanger har nok ikke en snøballs sjans i helvete mot Aftenbladet. Men i Oslofjord-regionen er problemet sneversynte lokalaviser som ikke engang dekker det som skjer i nabobyen ti minutter unna – og det gir mulighetsrom for en riksavis med et regionperspektiv i en egen del.

Jeg vil ikke ha to papiraviser – jeg vil ha én avis som gir meg de viktigste nyhetene fra både verden, hovedstaden og regionen jeg bor – akkurat som NRK med Dagsrevyen og distriktskontorer dekker dette behovet på TV.

Hva mener du? Er det dødfødt å forsøke å utvikle papiravisene, eller vil de leve lenger hvis de tilpasses moderne behov?

Veiprosjektet vi bør satse på

Veier er noe herk. Men enda verre var det at 20 mennesker i året døde på E6 og E18. Derfor var det riktig å bygge motorvei fra Svinesund til Porsgrunn og fra Tusenfryd til Momarken.

Men hvordan kommer man seg fra Fredrikstad til motorveien? Fra Askim til Rygge? Og fra Momarken til Tønsberg? Nettopp. Veinettet i Norge er ikke ferdig. Det gjenstår ett, stort veiprosjekt før Østlandet har et veinett for framtida – og det blogger jeg om her.

De siste årene er det bygd 8 mil motorvei gjennom Østfold.
Fra Moss til Halden og fra Spydeberg til Mysen suser man i 100!

Nå er det mange som vil bygge vei for å løse køer i bykjernene.
Disse køene må løses med tog og buss – ikke asfalt og eksos.

Neste veiprosjekt bør heller avlaste Oslo og binde nye regioner sammen.
Sju mil tverrvei fra Fredrikstad til Askim og Tønsberg til Rygge vil gjøre dette.

Da kan alle dagpendle overalt i Vestfold og Østfold på sikre veier.
Moss Lufthavn Rygge og Kalnes-sykehuset blir mer tilgjengelig for flere.

Det er billig å bygge vei utenfor bykjernene. Mye billigere enn i sentrum.

Dette er Tverrveien
• 3 mil firefeltsvei fra E18 i Tønsberg til E6 i Rygge
• Ny tunnel under Oslofjorden fra Slagentangen til Larkollen
• Ny bro over Glomma i Fredrikstad fra Torp til Dikeveien
• 1 mil firefeltsvei fra Dikeveien til E6 ved Kalnes
• 3 mil trefeltsvei med midtdeler fra Kalnes til Vamma bro i Askim
• Forbindelsen Vamma-E18-Askim sentrum er allerede under utbygging

Vis Tverrveien i et større kart

Se alle utfordringene som løses
• Reduserer rushkøene i Fredrikstad og videre mot Sarpsborg
• Gir Fredrikstad en firefeltsforbindelse til E6
• Østfold og Vestfold danner Norges nest største arbeidsmarked
• En enorm innsparing i reisetid mellom kontinentet og sørlandsskysten
• Den korteste og raskeste forbindelsen mellom indre og ytre Østfold
• Raskest og sikrest mulig vei fra Fredrikstad/indre Østfold til Kalnes-sykehuset
• En god vei fra indre Østfold til Moss Lufthavn Rygge
• Avlaster Skiptvet sentrum og Rakkestad for tungtrafikk
• Bastø Fosen legges ned og Moss frigjøres fra ferjekøene

Derfor er Tverrveien best
• Nye broutbygginger i Fredrikstad sentrum og Sarpsborg sentrum løser ikke det faktum at mye av trafikken ikke hadde trengt å gå innom sentrum
• Østfold, Vestfold og Grenland har totalt flere innbyggere enn hele Akershus, men mangelen på fast forbindelse gjør at Oslo dominerer Østlandet selv om langt flere bor utover i fjorden
• Askim og Fredrikstad/Sarpsborg er befolkningssentrum i hver sin del av fylket, men i dag prioriterer politikerne tverrveier via Hobøl og Rakkestad framfor en kjappest mulig forbindelse mellom E18 og E6 midt i fylket
• Fredrikstad er Norges 6. største by og trenger sårt en trafikksikker forbindelse til E6 – Kalnes-Fredrikstad blir 13 km og vil kunne overta Oslo-trafikken
• Reisetiden fra Askim til Fredrikstad/Rygge vil bli drøyt 30 minutter, mot 50 nå
• Reisetiden fra Sarpsborg til Tønsberg vil bli drøyt 30 minutter, mot 90 nå
• Nye pendlingsstrømmer skapes – Oslo-gryta får velfortjent avlastning
• Et strategisk prosjekt for helseberedskap, næringsutvikling og trafikksikkerhet

Klarte vi å få 8 mil med motorvei på et tiår, klarer vi 7 mil med tverrvei!
Bli forkjemper for å binde Oslofjordregionen sammen du også!

Glen Wesley

Dette innlegget er en hyllest til en av tidenes mest undervurderte ishockeyspillere. Den hardtarbeidende og ultradefensive NHL-stjernen Glen Wesley.

Hvem er Glen Wesley?
Glen Wesley er min desiderte favorittspiller i verdens beste ishockeyliga, National Hockey League (NHL). Mang en gang har jeg gitt Wesley det velfortjente tilnavnet «best defensive defender in league».

Glen Wesley startet karrieren i Boston Bruins, og dundret rett inn på All Star Rookie Team i sin første NHL-sesong. Senere fulgte flere gode sesonger, men tiden var kommet for at Boston trengte friskt blod. Derfor ble Glen tradet til Hartford Whalers i Connecticut mot tre førstevalg i draften. Etter overgangen uttalte Jim Rutherford, Hartfords General Manager, «Glen is one of the 10 best defenders in NHL». I Hartford fikk Glen lederrollen i forsvaret som han ikke hadde i Boston. Glen var fast inventar i førsterekka i årevis, helt til østkystklubbens gale eiere bestemte seg for å flytte klubben til varmere strøk. Mange spillere ble vraket når et nytt storlag skulle bygges opp, men Wesley kom gjennom nåløyet, og ble med på flyttelasset til Greensboro, Carolina. I den nye staten har Glen blitt mer verdsatt enn noe sted, og år etter år er den trofaste backen en klippe i forsvaret.

Spilleranalyse
Glen Wesley har typisk vært en av toppscorerne blant backene i sine klubber. Dette skyldes ren skjær kvalitet, for av spillertype er ikke Glen Wesley den backen som stormer fram. Han har typisk blitt plassert i rekke med ultraoffensive backer som Sandis Ozolinch for å være en defensiv motpol. Glen Wesley har alltid fått mye tillit i undertall og overtall, og nesten alltid dominert statistikken for +/- i klubbene sine. I tillegg har Wesley vært pålitelig i form av lite skader og sykdomsfravær. Tillit og soliditet er to adjektiver som er naturlig å nevne når Glen Wesley skal beskrives.

Glen Wesley er rett og slett ikke noen offensiv styrke, selv om han stadig vekk blir plassert i den rollen. Han er som best en andreback, selv han ideelt bør være en tredje- eller fjerdeback i et topplag. Wesley er solid, og veldig god med pucken. Han er perfekt for powerplay-spill, fordi han vet akkurat når man bør gå i hullene som oppstår da. Han har gode, men dog ikke fantastiske offensive egenskaper. Aner når det skal tackles, rushes, passes og rygges. Han er god på skøytene, og ikke redd for å gå hardt inn i spillet.

Han har et godt skudd, spesielt på langdistanse. Du kan telle på to hender de gangene Wesley har blitt slått one-on-one i karrieren, og det er uhyre få backer du kan si det om. Han spiller med selvtillit i det defensive spillet, og holder hodet kaldt også når motstanderen kontrer. Han må rett og slett bare gå og gå.

Glen Wesley er ikke noen benknuser-back, men det var ikke Jacques Laperriere heller, og han er i Hall of Fame. Wesley er muligens ikke i den klassen, men poenget er at du må ikke knuse plexiglasset for å være en solid checker, noe Wesley er. Han er ikke noen slåsskjempe, men han greier fint å ta vekk en spiller fra spillet, og ikke la han komme inn i spillet igjen. Han liker å gi backpartneren tid til å gå med pucken, og gi han følelsen av at han kan gå uten å bli most av en forechecker.

Wesley vil alltid slite med et stempel som en dyr spiller. Da han ble tradet fra Boston til Hartford fikk nemlig Boston hele tre førsterundevalg i draften i bytte, hvorav en skulle vise seg å bli Kyle McLaren. I tillegg har Wesley som mange andre spillere kommet godt ut av lønnsforhandlingene. I en årrekke hadde Wesley en årslønn på over 15 millioner kroner, og selv i NHL må det sies å være mye for en defensiv back.

Etter hvert kom Glen Wesley høyt på listen over de spillere med flest kamper i NHL uten å kunne tre Stanley Cup-ringen på fingeren. Hele tre ganger spilte Wesley Stanley Cup-finale uten å gå seirende ut av kampene. Glen Wesley utmerker seg ved å vise en utrolig utholdenhet og seighet. I nesten to tiår har han nå vært coachens favorittspiller, og fansen elsker han også for hans oppofrende spillestil og trofaste væremåte.

Viktige øyeblikk i karrieren
1987: Boston Bruins valgte Glen Wesley i NHL Entry Draft. Wesley ble valgt i første runde, som Bostons førstevalg, og tredjevalg totalt.
1994: 25. august blir Glen Wesley tradet til Hartford Whalers, mot førsterunde-valg i draften for 1995, 1996 og 1997.
1997: Glen Wesley får prøve seg for sin tredje klubb, Carolina Hurricanes, når Hartford Whalers flytter hele organisasjonen til North Carolina. I samme periode blir Wesley selv amerikansk statsborger.
2003: 8. mars sendes Glen Wesley til Canada for en gjestevisitt i Toronto Maple Leafs, i bytte mot et andrerundevalg.
2005: Etter et års spillestopp i NHL gjør ligaen comeback. Det gjør også Glen Wesley, 37 år gammel. Han gjør sin poengmessig beste sesong på fire år.
2006: Endelig vant Wesley Stanley Cup, etter å ha slått Edmonton Oilers som var Wesleys favorittklubb i barndommen.
2008: Nær 40 år gammel legger omsider Wesley opp.
2009: Carolina går til det høyst uvanlige steg å frede Wesleys draktnummer 2. Wesley er nå sjef for backutvikling i Carolina Hurricanes.

Personlige fakta
• Høyde: 181 cm
• Vekt: 90 kg
• Født: 2.oktober 1968 i Red Deer, Alberta
• Glen Wesley er den yngste av tre brødre
• Storebroren Blake Wesley spilte for Hartford Whalers tidlig på 1980-tallet
• Glens favoritthobbyer er tennis, racquetball og golf.

Statistikk
Sesong Klubb Kamper Mål/Ass/Poeng Utvisninger +/-
1987/1988 Boston 102 13 + 38 = 51 91 min +26
1988/1989 Boston 87 19 + 37 = 56 65 min +23
1989/1990 Boston 99 11 + 33 = 44 84 min +12
1990/1991 Boston 99 13 + 41 = 54 97 min –8
1991/1992 Boston 93 11 + 41 = 52 70 min –6
1992/1993 Boston 68 8 + 25 = 33 47 min –4
1993/1994 Boston 94 17 + 47 = 64 76 min +1
1994/1995 Hartford 48 2 + 14 = 16 50 min –6
1995/1996 Hartford 68 8 + 16 = 24 88 min –9
1996/1997 Hartford 68 6 + 26 = 32 40 min 0
1997/1998 Carolina 82 6 + 19 = 25 36 min +7
1998/1999 Carolina 80 7 + 17 = 24 46 min +14
1999/2000 Carolina 78 7 + 15 = 22 38 min –4
2000/2001 Carolina 77 5 + 16 = 21 42 min –8
2001/2002 Carolina 99 5 + 15 = 20 68 min –8
2002/2003 Carolina 63 1 + 7 = 8 40 min –5
2002/2003 Toronto 12 0 + 4 = 4 6 min +3
2003/2004 Carolina 74 0 + 6 = 6 32 min +18
2005/2006 Carolina 89 2 + 10 = 12 62 min +10
2006/2007 Carolina 68 1 + 12 = 13 56 min +11
2007/2008 Carolina 78 1 + 7 = 8 52 min -3
Totalt 3 klubber 1626 143 + 446 = 589 1184 min +64

Et enklere Norge

I Norge jobber alt for mange for stat, fylke og kommune. Et enklere Norge ville gjort at det var lettere å drive et firma, med bedre tilgang på arbeidskraft fordi færre hadde levd på skattepenger.

Her er et blogginnlegg om et av Norges store problemer – alle byråkratene.

Vi har råd til skoler og sykehjem fordi vi har oljepenger.
Og fordi noen betaler skatt uten å få trygd eller lønn av staten.

Når oljen tar slutt, må færre jobbe i offentlig sektor.
Lønna deres betales av skattepengene fra de som jobber i privat sektor.

Vi trenger ikke færre lærere, sykepleiere og politifolk.
Vi trenger færre byråkrater. Vi må få et enklere Norge.

Tenk om 19 departementer, 19 fylker og 430 kommuner hadde blitt erstattet av 10 departementer og 150 kommuner.

Det er mange ulemper med å «slanke» staten slik. Men alternativet er verre: Skyhøy skatt eller for få lærere og sykepleiere.

Slanket regjering
Tenk at vi har 20 ministre! Med 10 statsråder i stedet for 20 hadde mye vært annerledes. Næringsdepartementet kunne samlet det meste av næringer, og kanskje kunne også utenriks, politi og forsvar vært samlet under parolen sikkerhet? En regjering med ti statsråder under Stoltenberg kunne for eksempel hatt følgende A-lag:

Finansminister Schjøtt-Pedersen
Sikkerhetsminister Solheim
Utdanningsminister Halvorsen
Næringslivsminister Giske
Arbeidslivsminister Strøm-Erichsen
Transportminister Kleppa
Kommunalminister Navarsete
Helseminister Støre
Familieminister Huitfeldt
Kulturminister Henriksen (han fra AUF)

Litt yngre, litt slankere, litt mer toppet.

Slanket kommunekart
Det ER store avstander i Norge. Men er det greit at kommunene ligger tett som hagl på Østlandet? Det tar utrolig mye skattepenger at det ligger rådhus og kommunestyrer med et kvarters mellomrom over store deler av landet vårt. Bare ved å innføre en regel om at enhver kommune skal ha 30 minutters avstand til nabokommunen, ville antall kommuner i Norge blitt bortimot halvert.

Ingen ville blitt tvangsflyttet – folk klarer å pendle en halvtime. Men at vi skal mangle sykehjemsplasser fordi vi har så mange flotte rådhus og kommunestyrer og papirflyttere, det er ganske trist å tenke på. Ja til en halvering av kommune-Norge fra 430 til maksimalt 200 kommuner!

Fakta om Magnus

Her kommer noen trivielle fakta om meg som i sum sier mye om hvem jeg er.
Svar på ting du kan tenkes å ha lurt på, og veldig masse du aldri ville tenkt på.

Bosteder
Lillehammer (1983–1984), Fredrikstad (1984–1987), Sarpsborg (1987–2001), Bodø (2001–2002), Brønnøysund (2002), Bodø (2003), Stavanger (2003), Oslo (2003–2004), Sarpsborg (2004–2010), Göteborg (2010–2012), Strömstad (2012–).

Besøkte land
Norge, Sverige, Spania, Danmark, Storbritannia, Hellas, Finland, Tyrkia, Marokko, Frankrike, Tyskland, Russland, Tsjekkia, Portugal, Nederland, Belgia, Monaco, Italia, Sveits, Liechtenstein, Østerrike, Island, USA, Haiti, Jamaica, Mexico, Canada, Polen, Irland, Qatar, Singapore, Thailand, Malaysia, Indonesia, Malta, Estland, Ungarn, Slovakia, Kroatia, Luxembourg, Kypros, Litauen, Forente Arabiske Emirater, Australia, Slovenia, Montenegro

Idretter jeg har vært aktiv i
Turn, langrenn, bordtennis, badminton, rulleskøytehockey, roing, innebandy

Kurs
Mopedfører, fotballeder, bilfører, swing, bildebehandling, fotografering, PR, søkemotoroptimalisering, nettjournalistikk, SAP

Medlemskap
Schafteløkkens Venner, Blekkulfs Miljødetektiver, Liverpool Supporters’ Club SB, Diplom-Is-klubben, Barnekroken, Sparta Yankees, Yven Idrettsforening, Borg Fotball, Blue Warriors, Fossefallet, Syklistenes Landsforening, For Jernbane

Abonnementer
Donald Duck, Programbladet, Det Beste, Tips, Hockeyavisa, National Geographic, Nordlandsposten, Kapital, Forsvarets Forum, Soldatnytt, Sarpsborg Arbeiderblad, Aftenposten, Dagens Næringsliv, FHM, I Form, Ukeavisen Ledelse, Gründer

Investeringer
Odin Norden (1997-2003), Sarpsborg Spillerinvest (2000-), Statoil (2008-2009)

Kjøretøy jeg har eid
Honda SFX (1999-2001), Dodge Van (2001), Volkswagen Caravelle (2001–2002), Renault 19 (2001–2004), Peugeot 206 CC (2006–2010), Mercedes A150 (2010-2012), BMW Z4 (2013-).

Ekstreme væropplevelser
Høyeste temperatur: 35º i Sarpsborg (1987)
Laveste temperatur: –24º i Hol (2006)
Laveste lufttrykk: 976 millibar i Sarpsborg (1993)
Mest regn på et døgn: 40 millimeter i Sarpsborg (1993)
Sterkeste jordskjelv: 3.9 i Sarpsborg (1992)

Arbeidsgivere
Brønnøysunds Avis, Forsvaret, Infotjenester

Oppdragsgivere
Media Distribusjon, Simo, Maritime Foods, Terje Høili, Tveters Lavpris, Valaskjold Trafikksenter, Kid Interiør, Tele2, Nordland fylkeskommune, Ombudsmannen for Forsvaret.

Magasiner jeg har skrevet i
Soldatnytt, Arkivnytt, Offentlig Handel, Arbeidsgiver.

Aviser jeg har bidratt i
Verdens Gang, Tabula Rasa, Sarpsborg Arbeiderblad, Bodøavisa, Saltenposten, Brønnøysunds Avis, Helgeland Arbeiderblad, Dagbladet, Halden Arbeiderblad.

Dagen vi aldri glemmer

Len deg tilbake og nyt denne hyllesten til dagen vi aldri glemmer.
Dagen Sarpsborg ble best i Østfold igjen, etter 36 år som lillebror.
I 1973 rykka nemlig Sarpsborg opp i eliteserien, mens FFK gikk ned.

Nå gleder vi oss til 2010!
Moss, Fredrikstad og Sarpsborg i duell om tronen.
For første gang siden 1954 er alle tre i samme divisjon.
Kråker og plankefliser, se opp, for her kommer de blå!

Slik ender toppen av eliteserien

Sarpefans.no tipper Eliteserien i ishockey 2009/2010. I likhet med VG tror vi Vålerenga vinner serien, men mens VG tipper bronse på Sparta spår vi sølv. Her er Topp 5!

1. plass: Vålerenga
Årets seriemester blir altså Vålerenga. VIF rotet bort fjorårets seriegull på en svært klønete måte. De tapte for både Furuset og Comet, i tillegg til at klovnen Kjær sørget for tre minuspoeng. Man kan selvfølgelig spekulere i at tapene er leggmatcher, men fakta er at det var her gullet røk. Gulltipset er med forbehold om at LE Spets resignerer. I tillegg vil det bli hentet inn hvertfall en back til. Når man vet hvor mange arbeidslegige spillere det er både i Uniten og Europa vil det ikke være vanskelig å hente inn klassespillere ved behov. Dette kommer VIF til å gjøre! 

VIF har ligaens beste keeper. DesRochers kommer som i fjor til å stå tilnærmet alle kampene. På backsiden er Bonsaksen og Frisk borte, samt Gabrielsen som spilte 18 kamper. Inn har talentet Sørvik kommet sammen med et smått sensasjonellt comeback av skadeforfulgte Sørlie. Hvordan han presterer etter tre år på sidelinja skal bli spennende å følge. Småskeptisk. I tillegg vil det komme inn en bra back etter at Gæbben hoppet av. Rhodin? Myrvold? På løpersiden er veteranene Larsen og Bruun borte. I tillegg er bølla Morgan sendt til England. Talentene Stene og Rosseli Olsen erstatter, i tillegg bør man legge merke til navnet Jonas Oppøyen. Han var med litt i fjor, men vil bli en støttespiller allerede i år. Shampo har også hele tiden vært flink til å slippe til unggutter.

Den viktigste signeringen, og trolig ligaens viktigste spiller er KH Spets. Han imponerte voldsomt i fjor, og han produserte 47 poeng på 36 kamper, etter å ha startet sesongen med en skade. LE Spets er også en meget viktig spiller. Produserer bra og meget god i box. VIF tar mellom 90 og 100 poeng.

2. plass: Sparta
Hovedgrunnen til at de ikke tippes på topp er Vålerenga. Sparta er jevnt og godt besatt, og vil være med å knive om gullet, det holder kun til sølv. Phil Osaer fikk fornyet tillit, mens Lars Haugen valgte å forlate Sparta. Osaer ble ranket som nummer to, eller tre, alt etter hvordan man leser statistikken fra i fjor. Inn har Glenn Jensen kommet. Dette betyr at Sparta har et keeperproblem hvis Osaer blir skadet eller får total formsvikt.

Spartas backrekke er Norges beste. De har ligaens beste offensive back i Elofsson, og gode defensive backer som Lewerstrøm, Tengvert og Durco. Inn har Henriksen kommet. Ikke framtredende i Lørenskog, så et usikkert kort foreløpig. Sparta har hatt store utskiftninger på forwardsiden. Ut porten har Lindberg, Wessner og Røymark forsvunnet. Frøshaug spilte kun 7 seriekamper. Inn har Larsson, Hoel, Løvlie og Wehn kommet. Sparta burde ikke hentet inn Hoel og Wehn. Tillit burde heller blitt gitt til Furuseth Andersen og Christopher Paulsen. Å resignere en spiller som Cocozza er heller ikke noe å juble for. Slike spillere SKAL man produsere selv.

Sjur er tilbake som trener. Det svekker nok ikke Sparta. Vi forventer dog en mer aktiv coaching underveis i kampene. At Sparta skal spille med 4 rekker er meget bra. Sparta har spilletyper som gjør at de bør være blant de beste både i power og box.

Sparta har et stort og kravstort publikum. Klubbledelsen har stålkontroll på økonomien. Klubben har budsjettert med 100.000 i fortjeneste på treningskampene, men det kom over 4.000 tilskuere bare på de to første treningskampene. Dette gjør at Sparta kan hente inn en utlending og/eller Frøshaug. Rådet til Jobs og co er: Dropp det! La Skaarberg og Furuseth Andersen spille seg inn. Sparta vil få mellom 85 og 95 poeng. Sparta bør har som målsetting å vinne både serie og sluttspill. Men i år holder det kun til seriesølv. Sluttspillet derimot…

3. plass: Lørenskog
Laget som tar bronse i årets liga er Lørenskog. De overrasket de aller fleste i fjor med tøff og offensiv hockey. De slo vel alle lag, og hadde lenge heng på 4. plassen. De dabbet noe av etterhvert, men sluttspillplassen var aldri i fare. De endte på 60 poeng, noe som må sies å være meget bra i debutsesongen. Store utskiftninger har skjedd i løpet av sommeren, og dette laget er godt nok til en 3. plass.

Som en av få klubber satser Lørenskog i år på en norsk keeperduo, hvor Lars Haugen med stor sannsynlighet vil være førstekeeper. Harpwood kom helt nede på 8. plass på keeperstatistikken i fjor og har, i mine øyne, fått for mye skryt for sine prestasjoner. Haugen fikk for lite tillit i Sparta, og nå er det «upp til bevis» for keepertalentet fra Vålerenga. Jeg tror han lykkes, slik at Lørenskog ikke er svekket på keeperposten som mange antyder. Trudel, Ballantyne og Henriksen er borte av backene, og er erstattet med Andersson *2, Kjell og veteranen Tommy Jakobsen. Dette gir en bedre bredde på backsiden, men neppe heving av toppnivået. Meget spent på hva Jakobsen kommer til å prestere. Ikke patent spill av kapteinen i de to siste A-VM. Trudel kommer til å savnes, men med flere backer å spille på er lagdelen noe styrket. 

Lørenskog har den bredeste forwardbesetningen i ligaen. De har 15 forwards i troppen, mens Tom Andre Jacobsen har takket for seg. Busque, Lindstrøm og Stene er erstattet med Kenneth Larsen, Jonny Bruun, Stokvik og tre canukker. Sinclair ble vi kjent med på slutten av fjoråret, blant annet med idiotoppførsel da Lørenskog var på vei ut av sluttspillet. Ikke imponerende stats på importene, men det var nok flere enn meg som ble imponert av fjorårets importer i Lørenskog. Trioen som likevel imponerte meg mest i fjor (ut fra forventningene) var Hammerstad, Jordhøy og Fjeldstad. Klarer de å følge opp fjorårets prestasjoner blir Lørenskog bra! Det blir spennende om det blir noe frafall underveis med en så bred stall. Kommer M/S til å bli forsterket med spillere som ikke får spilletid av Atle Olsen? Har lagt merke til at enkelte mener at Lørenskog går inn i den vanskelige andre sesongen. Ser ikke på det som noe problem, og det var vel ikke et problem for Comet og Oilers, de siste lagene som rykket opp og etablerte seg? Lørenskog tar mellom 70 og 80 poeng.

4. plass: Stavanger
Det har vært mye uro og stor usikkerhet knyttet Oilerstroppen foran denne sesongen. Brooks fikk beskjed om å finne seg ny klubb og Myrvold ble sparket. Budsjettet skulle reduseres kraftig. Nå har utlending nummer 7 signert, så nå begynner brikkene å falle på plass.  Andre Lysenstuen forlot Oilers i sommer. Var det fordi han ble vraket på slutten av fjoråret? Inn har Ore kommet fra Finland. Vanskelig å si noe om nivået hans da han ikke har spilt høyere enn nivå 2 i Finland. Som backup har unge Volden fått tillit etter at også Tommy Johansen har forlatt oljebyen. 

På backsiden vil det merkes at Myrvold er borte. Han var en bauta både på og utenfor banen. Zion er også borte. Inn har to finner kommet, en gammel kjenning og en ny. Lehtonen har ikke imponerende stats de siste årene, og avsluttet fjoråret i Italia på nivå 2. Skeptisk til denne signeringen. Niskavaara er nok en kvalitetsback, og må nok regne med mye istid. Tar vi med at også Lutz og Angel hadde kamper i fjor er nok Oilers, på papiret, noe svekket bakover. På forwardsiden er det også mye utskiftninger. Ut har Brooks, Pettersson, Collymore gått, og blitt erstattet med Loikas, CDA og Suoraniemi (fra sesongstart). Loikas er nok en kvalitetsspiller. Har man spilt fast på et SM-ligalag de siste 5 årene så borger det for kvalitet. CDA er jeg usikker på. Han var direkte svak for to år siden. Så også på forwardsiden ser Oilers, på papiret svekket ut.

På papiret har vært gjennomgangstemaet for Oilers de siste årene. Bra lag, skuffelser både i serie og sluttspill. Mange spillere har prestert dårligere når de har kommet til Oilers enn det som har blitt forventet av dem. Det har blitt skiftet trener hvert år, mens den sportslige ledelsen med Higson i spissen har fått lov til å fortsette med å feile. I år er det Petter Thoresen som skal prøve å få resultater. jeg tror han lykkes bedre enn sine forgjengere. Laget er svakere, men Oilers vil ikke rase på tabellen. I fjor fikk Oilers 84 poeng etter en fantastisk homestreak. Jeg tror Oilers i år får mellom 65 og 75 poeng. Det skal legges til at det ikke er usannsynlig at LE Spets havner i Oilers. Oilers har ressursene, noe andre norske lag ikke har. Lorentzen kan også være aktuell. Dette må sees i sammenheng med at Marius Trygg er ute i lang tid, og også Sundin er skadet.

5. plass: Storhamar
Laget er styrket fra i fjor, marginalt. Storhamar tok mange poeng tidlig i sesongen i fjor, men dabbet noe av utover. Noe av grunnen var selvsagt at Yetman og Stubsrud forsvant. Endte til slutt på 66 poeng, og ville blitt nummer 6 hvis ikke Stjernen hadde blitt trukket 15 poeng. Storhamar har Norges beste keeperduo. De har ikke den beste keeperen, men vil ikke bli lidende av skade eller formsvikt på førstekeeperen som f.eks VIF og Sparta. Backrekka er varierende. Fire gode, stabile backer (Livf, Østli, Hjelm og Koivu), mens Midtun og Ørbæk var relativt svake i fjor i mine øyne. Kanskje unggutta Mostue og Stensrud er 5 og 6 back denne sesongen?

Av de som avsluttet forrige sesong er det kun Forsberg som er borte av forwardene. Inn har Ramstedt kommet, en forsterkning, spesielt offensivt. Mattisrud styrker bredden i troppen. Det blir en kamp på tabellen mot Lillehammer. Det som avgjør til Storhamars fordel er keeperplassen. Det som eventuelt skulle tale mot Storhamar er endringene på trenersiden. Kapasitetene Smirnov og Orskaug er borte, mens Gullik er kommet inn. Jeg tror likevel ikke dette blir avgjørende og Storhamar ender på mellom 55 og 65 poeng.

Hva synes du om tipset for toppstriden? Legg inn dine kommentarer under her!

Du leste det her først

Allerede 5. desember 2008 kom Sarpefans.no med en spådom som bør oppfriskes nå før sesonginnspurten.

5. plassen gir kvalifisering til Tippeligaen 2010. Vi kan jo spekulere i at Sarpsborg Sparta er med og kniver om en kvalikplass før bortekampen mot Moss 4. oktober. Umiddelbart før Melløs-kampen møter sarpingene nemlig svake Alta, Stavanger og Løv-Ham. Det kan bli folkevandring på E6 innover til Moss i oktober. Skulle mirakelet skje på Melløs at det igjen blir poeng, venter Hønefoss (h), Kongsvinger (B), HamKam (H) og Haugesund (B) i de 4 siste kampene. Steintøft. Et realistisk tips er derfor at Sarpsborg Sparta er med og kniver om kvalikplassen hele året men klapper sammen i oktober og ender på nedre halvdel. Men tross alt: Det er en utrolig mye koseligere sesong enn å ligge i bunnen hele vårsesongen, for å karre seg sakte oppover!

Nå er vi der, men uventet nok er det så kort ned til nedrykk at kampene mot «svake Alta, Stavanger og Løv-Ham» også må vinnes for å sikre plassen. Da kommer nemlig superfinalen som kan ende med svært få poeng på de siste fem kampene. På den annen side: Med god innsats i de tre neste kampene har Sarpsborg opprykket i egne hender – for da kan man jo passere topplagene ved å vinne sekspoengskampene mot Hønefoss, Kongsvinger og Haugesund.

Fossefallets Raymond Haugen har også et interessant poeng før de siste åtte kampene: Vi skal ha 4 bortekamper mot lag vi tok 12 poeng mot hjemme, og 4 hjemmekamper mot lag vi tok 0 poeng mot borte.

Slik ender bunnen av eliteserien

Sarpefans.no tipper Eliteserien i ishockey 2009/2010. I bunnstriden finner vi lag med svak økonomi og lite interesse. Se vårt tips for de fem nederste plassene her!

10. plass: Manglerud/Star
Talentfabrikken på østkanten vil spille kval til våren. Dette laget vil ikke ta mange poeng. De kommer nok til å slå VIF en gang, mest trolig på Jordal, for at VIF skal få inn noen kroner… At klubben som har produsert såpass mange elitserespillere har 8 utlendinger i stallen er merkverdig. Regner med at klubben ikke har satset over evne med denne lagoppstillingen, fordi det kommer neppe over 300 hjemmetilskuere på kampene. Martin Hansen som den mest rutinerte, vil få en tøff sesong med dette unge laget. De vil få 15-20 poeng i årets serie. Spiller å se opp for: Dennis Ors.

9. plass: Comet
Comet fikk lisensen i langt inne i sudden death, og må i år vise at de klarer å drive et idrettslag. Hvis det viser seg utover høsten at de ikke klarer å håndtere gjeld og løpende utgifter er farsen komplett. Jeg håper og tror at de har lært. Troppen til Comet er tynn og svak med innslag av spillere som kan overraske. Det skal bli spennende å se hvordan Gundersen fungerer nå som han endelig er et klart førstevalg mellom stengene. Pr nå er han den eneste, men det ryktes om at tidligere Storhamar-reserve Østberg er på vei inn. Andreas Frisk er en meget bra back som må regne med istid opp mot 30 min i mange kamper. Ellers er det tynt på backene. Synes Ola Johannessen har vært på retur i to sesonger nå, så for at haldenserne skal hå håp om sluttspill må blant annet Ola heve seg mye.

På forwardssiden skal det bli spennende å følge de svenske ungutta Guter og Erkgards. Utenom disse svenskene er det lite kvalitet. Holm, Bjønnes og Saxrud kan bulke på, men nå er det disse gutta som må være toneangivende, noe jeg ikke tror de mestrer. Broder Rahm og hans lag kan ta poeng fra alle lag, men jeg tror ikke de gjør det. Comet ender på mellom 20-25 poeng. Et kvalspill vil de klare greit, så de vil være å finne i toppdivisjonen også neste sesong. Fokuset til Comet MÅ i år være den økonomiske situasjonen. De må bygge opp tilliten i Halden, og også i resten av hockeynorge.

8. plass: Stjernen
I mål har Stjernen fortsatt Grotnes. Blant keeperne vil jeg rangere han etter DersRochers, Osaer, Smith, Annti Ore, og Ruben Smith. Altså; Grotnes blir ingen keeper som «vinner 10-15 poeng ekstra» for Stjernen. Backrekka er tynn og urutinert. Det er merkverdig at Stjernen har to spillere på prøve som er forwards. Berggren må sees som første back og må regne med istid opp mot 30 min i mange kamper. Dette tror jeg vil gå utover kvaliteten, spesielt på slutten av jevne kamper. Juntti er Stjernens mest rutinerte back men har tempoproblemer. Noe som sikkert skyldes ryggplagene han har slitt med, og som antageligvis også vil komme tilbake i år. Tøff belastning må også Juntti regne med, i tillegg tror jeg han må stå over enkeltkamper på grunn av ryggplager. Resten av backene er unge og urutinerte som vil slite mot de beste lagene. Vestereng og Qvistgaard er Stjernens svakeste legg. Savnet av Rahm og Kjell vil merkes. Hvem skal være den spillende backen som produserer?

På forwardssiden er Micke Mattsson ikke med på teamroosteren, men er med. Det kan se ut som Morgan velger å sette opp en toppline med Wessner, Olsson og nevnte Mattsson. Tror ikke Micke vil prestere bra over en hel sesong. Det er lenge siden han har spilt en hel sesong, og da var han skadeplaget. «Overskuddsproduksjonen» man så i Sparta for to år siden er noe Fredrikstad-folket kan drømme om, men neppe vil oppleve. Synes det er merkelig at Wessner er satt opp som forward og ikke center. I mine øyne topp 5 på centerplassen, men som forward mener jeg at han ikke får utnyttet sin kvaliteter godt nok. Klarer han å holde seg rolig i år? Køllekasting, slag mot publikum samt «dumme» utvisninger, har gjort Wessner til hatobjekt blant alle, unntatt sine egne. Hvis Morgan kjører nevnte trio sammen er jeg spent på hvordan han kombinerer resten av løperne. Det er klart at spillere som C. Paulsen og Sommerseth må utvikle seg mye hvis Stjernen skal ha mer enn en produserende rekke. David Hnat var en av skuffelsene på fjorårets Stjernenlag. Klarer han å heve seg igjen? Tror neppe Morgan setter opp Hnat, Selvaag og A. Paulsen i rekke nummer to, fordi han da står igjen med kun urutinerte unggutter.

Morgan som trener er et sjansespill. Han hadde vært borte fra hockeyen i mange år før han i fjor høst kom inn som hjelpetrener. Han har ikke vært på dette nivået før og er inne i en læreperiode. Vi vet at sponorarbeidet til Løvdal har gått tregt. Hvor mange sesonkort er solgt? Kommer publikum til Stjernehallen? Har virkelig Stjernen kontroll, og vil styret klare å si nei hvis Morgan krever forsterkninger? Dette er viktige sprøsmål som kan være avgjørende for om Stjernen igjen skal bli troverdige i lokalsamfunnet. Å sutre over lite publikum og at sponsorer ikke vil være med er, i mine øyne, feil. Så får vi se om vi vil oppleve dette også denne sesongen. Stjernen kommer til å få mellom 25 og 35 poeng og kommer til å knive med to andre lag, men havner til slutt på en 8. plass. De tar poeng fra alle lag, men vil også avgi poeng til alle lag!

7. plass: Frisk
Lagets spillerstall per midten av august tilsier ikke 7. plass. Vi vet at spillere er på prøvespill, og stallen blir forsterket med minimum to spillere. Det er på backsiden det knytter seg størst interesse, fordi det unge Askerlaget er avhengig av å få inn rutine. Ødegaard, Bovim og Follestad er gode norske backer, men de trenger hvertfall en stor sterk back i tillegg.
På forwardssiden har Frisk mange gode norske spillere. Faktisk flest i hele ligaen. Olimb, Dahlstrøm mfl ventes å ta nye steg. Men kan ikke forvente seg noen utenlandske toppspillere fordi pengesekken er tom. Så at det skal komme krutt er noe som virker usannsynlig. «Gulloddet» med Abotts skjer ikke igjen. Frisk er svekket på keeperplassen fra i fjor selv om Danielsson var ujevn. Haarstad Evjen vurderes blant den dårligste trioen i ligaen (Gundersen og Fernstrøm er de andre).

Frisk var meget uheldig med skader i fjor. Alle lag hadde nøkkelspillere ute med skader i fjor, men Frsik ble hardest rammet. Tror nok Frisk ville tatt flere poeng i fjor med mer «normal» skadesituasjon. Frisk ble først vurdert bak Stjernen, men kapasiteten til Sune kontra Morgan ble utslagsgivende. Frisk har den beste treneren i Norge. Frisk kommer til å ta mellom 30-35 poeng, og vil kjempe hardt med Stjernen for å unngå 8. plassen.

6. plass: Lillehammer
Lillehammer får en liten nedtur i år etter flere år med framgang. De fikk i fjor 86 poeng, men røk ut i kvarten mot Stjernen. Tor Nilsen ble kåret til årets trener i fjor, velfortjent, men vil problemer med å følge opp suksessen. Laget er ikke særlig svekket fra i fjor, men noen av konkurrentene er styrket. Lillehammer er svekket på keeperplassen. Rautio hadde 92,5 i SV%, og 2.3 i GAA. Årets keeperduo vil ikke være i nærheten. Bergh er førstekeeper, men Tommy kommer sikkert til å stå enkelte kamper, kanskje ca like mange som Kucirek sto i fjor? Hay skal erstatte Strandberg, som var lillehammers beste back i fjor? Det blir spennende å se nivaet på Hay, men han er sikkert en spiller som sammen med Baarnhielm vil få mest spilletid av backene. Bakken og Rindal må også prestere, for Odne og Hammerseng er Lillehammers svake ledd. Ser ikke bort fra at Ullseth plasserer en av de nevnte på benken.

På forwardssiden har Lillehammer en trio som ville hevet alle getligalagene, Pöllänen, Konsorada og Abrahamsson. Eidsæther hadde en flott sesong i fjor. Tapet av Martinsen er ikke erstattet, så jeg mener at Lillehammer er noe svekket når det gjelder kvalitet framover, selv om bredden er bra med Saxrud og Olsen jr blant annet inn. Lillehammer som klubb har jobbet bra de siste årene. Bra at de lot Tor Nilsen fortsette sitt lagbygge, selv om det gikk trått i begynnelsen. Spørsmålet er nå om de fortsatt har tålmodighet når det blir en liten tilbakegang tabellmessig? Lillehammer kommer til å få mellom 50 og 60 poeng, og vi ser at det blir et skille til lag nummer 7 på tabellen. det er ikke mye som skiller opp til
nummer 5.

Sarpefans.no kommer tilbake med tipset for toppstriden senere i august! Følg med!
Hva synes du om tipset for bunnstriden? Legg inn dine kommentarer under her!

Makhtar Thioune – 3 vakre år i Adeccoligaen

VG kaller Makhtar Thioune «tidenes utenlandske spiller» i Tippeligaen, og begriper ikke at han ble tre år i bunnstriden i Adeccoligaen. Her får du svaret.

Nå skal det sies at Tippeliga-klubbenes oversikt over Adeccoligaen er sviktende. Hvordan kan det ellers forklares at spillere som Vadim Demidov, Mohammed «Moa» Abdellaoue, Ebrima Sohna og Lars Lafton (47 mål og 26 målgivende på siste 94 Adecco-kamper) får spille relativt ubemerket der i opptil flere år uten at storklubbene får opp øynene for dem?

Det er grenser for hva Makhtar kunne få til i Sarpsborg uten lagkamerater som snakket senegalesisk, og med spisstyper som oppspillspunktet Øyvind Hoås og bakromsspesialisten Martin Wiig. Den fysiske spillestilen i Adeccoligaen talte heller ikke til tekniske Thiounes fordel. Thioune ble dessuten heller sjelden brukt som spillefordeler i Sarpsborg, han ble gjerne plassert ute på kanten, eller som spiss.

Alt dette til tross, Thiounes formidable suksess gjennom tre år i Sarpsborg lar seg ikke kamuflere, og tørre fakta sier det meste om hvor mye Thioune betydde for laget:

• Glitrende debutsesong: I debutsesongen var Thioune en del benket, men når han fikk slippe til var han stor. Han hadde knapt feilpasninger. Sparta tok 27 poeng på de 15 kampene han startet, og bare 12 poeng på de 15 kampene han ikke startet. Når Makhtar kom innpå ble det 7 poeng på 6 innhopp, mens i de kampene han ikke spilte i det hele tatt ble det fattige 5 poeng på 9 kamper.
• Fantastiske børskarakterer: Thioune fikk en rekke åttere på VG-Børsen, en karakter som svært sjelden deles ut til spillere i Adeccoligaen, og særlig ikke på bunnlag. I debutsesongen lå han på Topp 10 på VG-Børsen hele året, men stupte til 46. plass etter tre svake kamper på høsten når plassen var berget. I 2007 ble det en skadeplaget 52. plass på VG-Børsen, men i 2008 var Thioune helt outstanding og endte på 2. plass bak Frode Lafton som var midtstopper på et topplag.
• Magisk mål: Ett sekund før full tid i hjemmekampen mot Haugesund i 2008 fikk Makhtar Thioune perfekt treff og scoret et ekstremt nydelig mål. Se Haugesunds omtale av målet her, og hør radiokommenteringen av målet her.

Når man tenker på alle de sjansepregede spillerne klubber som Vålerenga, Fredrikstad og Lillestrøm har hentet i fjerne himmelstrøk siden 2006, virker det ubegrepelig at man ikke lå langflate etter Makhtar Thioune, som spilte for en lutfattig klubb villig til å selge meget rimelig. Før Thioune kom til Sarpsborg var han aktuell for flere klubber. Molde så han i Afrika i 2005 og kalte han en «kombinasjon av Deco og Ronaldinho», men prøvespillet resulterte likevel ikke i kontrakt. Tromsø rotet med visumet, og Lillestrøm synes han var for dårlig på trening. Oslo Øst var begeistrede, men klubbens årsmøte satte foten ned samme kveld som kontrakten skulle undertegnes.

Sarpsborg ville bare ha landsmannen Mamadou Diagne Latyr, men ble overtalt til å ta med Thioune når agenten ringte noen gamle kompiser for å få dem til å betale lønna. De samme kompisene sitter nå med 40 prosent eierandel og er vel rimelig fornøyde med investeringen. For øvrig var de kjøpt ut av Sarpsborg, men kom inn igjen da Molde-styret nektet å betale mer enn 1 million i overgangssum. Investorene betalte resten, og fikk halvparten av fremtidig overgangssum i bytte. At Molde fikk Thioune så rimelig skyldes for øvrig at blant annet Vålerenga og Stabæk avviste Sarpsborgs fremstøt, og dermed ble det ingen budkrig. FFK ringte ikke tilbake engang, og Viking safet og kjøpte Tomasz Sokolowski, mens Stabæk sa at de ikke visste hvem Thioune var! Er det rart norske klubber sliter med å hevde seg i Europa?

Thioune var en del skadeplaget de to første årene i Sarpsborg og ble nok også i overkant forsiktig matchet. Den lokale treneren Kai Andersen som hadde trent Sparta opp fra 4. divisjon med en krystallklar filosofi fant aldri helt en passende rolle for Makhtar i sitt fasttømrede 4-3-3-system, og brukte Thioune både som midtspiss, anker, ving, back (!) og indreløper. Thioune var faktisk ofte på benken og aldri udiskutabel i laguttaket før Conny Karlsson tok over i 2008 og la om til 4-4-2. Her kom Thioune mer til sin rett på sentral midtbane, men samtidig skal det sies at Conny Karlsson er kjent for å være en svært defensivt orientert trener.

Men Thioune var jo ingen hvem som helst da han kom til Sarpsborg heller. Han var årets spiller i Senegal i 2005, bare tre år etter at Senegal gikk til kvartfinalen i VM. Thioune er også nevnt i boka «Den store diamantjakten». Spilleren som ble toppscorer det året Thioune ble årets spiller, kom nemlig også til Norge. Men etter å ha blitt innlosjert på motorveihotellet på Mastemyr og heller dårlig behandlet av Follo under et prøvespill, endte han på gata i Antwerpen som hjemløs. Heldigvis ble Thioune bedre tatt i mot i Sarpsborg, selv om boka hevder at Thioune ble snakket bort fra en overgang til dansk toppserie og lokket til ny kontrakt i Sarpsborg mot dekning av en beskjeden restskatt.

Sarpsborg elsker Makhtar Thioune. Ikke bare for underholdningen på kampene, men også for hans sympatiske personlighet. Danseoppvisninger på kick-offs og sesongavslutninger, sykkelturer i bybildet samt et svært blidt oppsyn bidro til at Thioune var meget vel ansett. 25-åringen var bare en unggutt på 21 når han kom til Sarpsborg, men allerede etter første trening ba han om å få med hjem en beskrivelse av spillestil og taktikk slik at han kunne forberede seg! Thioune lærte seg norsk veldig kjapt og omtaler seg selv i tredjeperson. Forklaringen på de ekstreme ferdighetene pleier han å gi til de utallige timene under oppveksten hvor de spilte 3 mot 3 med vekt på å holde ballen i laget, teknikk og triks.

Makhtar Thioune elsker Sarpsborg. Thioune ble godt integrert i Sarpsborg, og valgte aldri å pendle hit fra Oslo som landsmannen Mamadou Diagne Latyr. Ved første spilleopphold i Tippeligaen satte Thioune seg rett i bilen med Mame Biram Diouf og Pape Pate Diouf for å kjøre de sju timene fra Molde til Sarpsborg. Utslitte etter den lange bilturen i en lang bil gikk Diouf-ene for å legge seg, mens Thioune dro rett på trening med sine gamle lagkamerater i det meget sammensveisede spillergruppa i Sarpsborg 08, fordi han savnet Sarpsborg så mye.

Selges Makhtar Thioune innen utgangen av 2010, går 20 prosent til Sarpsborg 08. Disse 5-15 millionene vil være helt avgjørende for klubbens framtid, og et velfortjent plaster på såret for den skammelige overgangssummen på 2 millioner kroner som Molde betalte.

Soleklart topplag i over ett år

Siste_33Sarpsborg 08 har nå spilt som et topplag i over ett år. Bare fire motstandere har plukket flere poeng i Adeccoligaen på de siste 33 kampene.

At Sarpsborg 08 har ligget under nedrykksstreken store deler av sesongen er nesten ubegripelig når man ser på klubbens resultater:

• I fjorårets høstsesong tok bare Sogndal flere poeng i Adeccoligaen enn Sarpsborg av årets motstandere
• Sarpsborg var tabelljumbo i april, men fra mai og utover har bare Sogndal og Hønefoss plukket flere poeng

Som tabellen viser er Sarpsborg soleklart ett av de fem beste lagene i Adeccoligaen om vi ser høstsesongen i fjor og årets sesong under ett. Lagene som spilte i andre divisjoner i fjor er satt opp nederst da dette ikke blir helt sammenliknbart.

Femteplassen i Adeccoligaen gir bortekamp mot nr 14 i Tippeligaen. Vinneren av denne ene kampen går videre til playofffinaler over to kamper mot vinneren av kampen mellom nr 3 og nr 4 i Adeccoligaen. Sogndal, Hønefoss og Haugesund virker sikre på Topp 5-plassering, mens Kongsvinger og særlig Tromsdalen viser klare svakhetstegn. De hardeste konkurrentene om 5. plassen er nok utvilsomt HamKam og Bryne.

Poengtrekk og en elendig sesongstart til tross: Fullfører Sarpsborg de siste 13 kampene slik man nå har spilt i 33 kamper, er det ingen som kan nekte Sarpsborg en spektakulær opprykkskamp mot enten Bodø/Glimt, Lillestrøm, Strømsgodset, Fredrikstad, Sandefjord, Aalesund eller Vålerenga sent i høst!

Da fylles vel både fire og fem busser med supportere?

Dag Morten Wehn: – Stjernen var sistevalget

Dag Morten Wehn er selve symbolet på Spartas styrke. Et bevis på at vi er gullfavoritt. Møt nykommeren fra Trøndelag her!

Dag Morten Wehn er ikke årets snakkisforsterkning – den alle snakker om.
Den prisen går nok til fjorårets Frisk-toppscorer Alexander Larsson.

Wehn er heller ikke stortalentet alle er spente på.
Det må vel være Jonas Djupvik Løvlie.

Og Wehn er ikke i nøkkelrekka alle har størst forventninger til.
Wehn splitter neppe superduoen Malmström/Andersen.

Nettopp derfor er han symbolet på Spartas styrke. For Dag Morten Wehn er en meget god hockeyspiller og forsterkning. Bare tre norske spillere scora mer enn Wehn i serien i fjor – Joakim Jensen, Knut H. Spets og Steffen Thoresen. Wehn scora like mye som Jonas Andersen uten å spille i rekke med Henrik Höglund!

Når Wehn ikke er den første folk tenker på sier det alt om den glimrende bredden både i Spartas stall og årets forsterkninger.

– Dette er et hakk opp i forhold til Stjernen. Jeg håpet at klubber skulle ta kontakt grunnet Stjernens økonomi. Jeg hadde forskjellige tilbud, som å¨bli i Stjernen, gå til Lillehammer, eller bli med Ulf Weinstock videre til en ny klubb. Men når Tore Jobs kom på banen var det ikke noen tvil. Her ser jeg en stor sjanse til å vinne noe. Økonomi var ikke avgjørende, jeg tror nok jeg kunne presset Stjernen lenger på lønn. Jeg var også nærmere å velge Lillehammer enn Stjernen, fastslår Wehn og gnir salt i råtne planker.

Du har vært i en del klubber med pengetrøbbel? Hvordan har det preget karrieren din?
– I Lillehammer fikk vi i hvert fall lønna. Det er ikke kult å ikke få lønn, men det er enda verre når det mangler køller og andre ting. Vi blir uansett påvirka, og tapte vel 4-5 kamper like etter at pengetrøbbelet kom i Stjernen. Sånt er litt av grunnen til at jeg valgte Sparta. Jeg er ganske sikker på at det ikke blir noe tull her. Men er aldri sikker, de sa i Stjernen at de alltid hadde utbetalt lønn der også, forklarer Wehn.

Ikke noe stress, Wehn. Vi har alle blitt lurt på 1. april. Men i noen byer varer 1. april lenger enn andre byer, og ved elveutløpet ligger en av dem.

Hvilken rolle skal du ha i Sparta?
– Jeg er bedre offensivt enn defensivt, og regner med det er offensivt jeg skal bidra. Samtidig fungerer Malmström og Andersen så bra sammen at jeg ikke kan tenke meg at jeg får spille med noen av dem, selv om det hadde vært gøy. Å spille med Larsson hadde også vært gøy. Bakover på banen vil jeg gjerne spille med Elofsson, men det vil nok samtlige av gutta. Men stallen er full av bra spillere, så uansett rekke blir dette bra. Jeg håper bare jeg blir plassert i en spillende rekke.

Hvordan har starten vært og hva tror du om sesongen?
– Her er det harde istreninger. Det er høyere tempo enn før, dette har jeg bare opplevd på landslaget. Det er veldig bra. Vi blir ikke dårlig trent av å være her i Sparta. Vi har et bra nok lag til å vinne serien, og kan vel hente forsterkninger hvis det trengs. Det er en ledig plass på utlendingskvota i hvert fall, påpeker trønderen.

– For NM-gull avgjør skader mer, men med bred stall og hjemmefordelen skal vi ha muligheter og der.

Kremt, kremt. Vi rota oss bort åtte ganger i Amfi’en i fjor. Vi tapte to ganger for VIF og Lørenskog, 1 gang mot Stjernen, mens Frisk, Furuset og Storhamar også fikk med seg poeng.

– Vi skal vel egentlig ikke tape her i Amfien. Da Stjernen vant her skyldtes det backfeil på Sparta. Lørenskog har en veldig gjennomført spillestil.

Wehn gikk hockeygymnas på Lillehammer og var ingen barnestjerne. De sesongene han fylte 20 og 21 ble det totalt fattige 4 poeng på totalt 39 eliteseriekamper. Men i TIKs horrible avskjedssesong klinte han til med 35 poeng, og i Stjernen høynet han til bunnsolide 42 poeng på 45 kamper.

– Jeg har lyst til å prøve å spille i utlandet, men Sparta er en klubb hvor det kan åpne seg, selv om jeg kanskje skulle vært 21 og ikke 24. Jeg drar ikke til utlandet for å dra, så det må være en toppliga hvis det skal være aktuelt.

Ny TV-avtale? – Det blir et løft. Jeg håper på mer hockey også på vanlig TV2 når de uansett skal produsere bilder.
Beste supportere? – Det er bra trøkk her. Stavanger er nærmest. Lillehammer kommer seg, men mangler kanskje litt på syngende supportere.
Beste hall?– Den beste hallen er OL-Amfien, der er alt profesjonelt.
Sivilstatus og hobbyer?– Samboer og skole. Er ganske altetende på TV og sport. Ellers blir det en lunsj på Pizzanini med gutta på laget, og privat har jeg vært mest sammen med Larsson til nå.
Årets ferie?– I ferien var jeg hjemme i Trondheim og i Bulgaria med dama.

# 17 Dag Morten Wehn
24-årig forward fra Trondheim
Økonomistudent i Halden
183 cm og 96 kg
104 poeng på 203 eliteseriekamper
175 utvisningsminutter

Hoås er mest verdifull

Øyvind Hoås sies å være aktuell for Haugesund. Mannen på 203 cm scorer utrolig lite til å være spiss, men er likevel svært viktig for laget.

Av spillerne som har spilt i Sarpsborg over to sesonger nå, er Hoås i særklasse den med det beste poengsnittet. Når Hoås er på banen, plukker klubben klart flere poeng.

Under her er en sammenlikning av poengsnittet til de ulike spillerne våre for oss i Adeccoligaen. Selve lagets poengsnitt har de ulike sesongene vært 1.30 (2006), 1.03 (2007), 1.23 (2008) og 1.33 (vårsesongen 2009).

Flest poeng per kamp
Spiller
Øyvind Hoås
Michael Røn
Joachim Jørgensen
Kjetil Berge
Alexander Forsberg
Joacim Heier
Martin Wiig
Ole Chr. Heieren Hansen
Ole Jørgen Halvorsen
Ladislav Smatana
Berat Jusufi
Stian Andersrød
Faton Zahiri

Spillere over flere sesonger

Poengsnitt
1,41
1,34
1,31
1,29
1,26
1,23
1,22
1,19
1,18
1,17
1,15
1,00
0,95
Øyvind Hoås 45 32 1,41
Michael Røn 51 38 1,34
Joachim Jørgensen 34 26 1,31
Kjetil Berge 53 41 1,29
Alexander Forsberg 49 39 1,26
Joacim Heier 64 52 1,23
Martin Wiig 95 78 1,22
Ole Christoffer Heieren Hansen 105 88 1,19
Ole Jørgen Halvorsen 98 83 1,18
Ladislav Smatana 7 6 1,17
Berat Jusufi 98 85 1,15
Stian Andersrød 17 17 1,00
Faton Zahiri 18 19 0,95
Årets debutanter
Magnar Ødegaard 10 6 1,67
Emmanuel Amarh 10 6 1,67
Kjell André Thu 20 14 1,43
Martin Mathisen 17 12 1,42
Jørn Hagen 18 13 1,38
Jon André Fredriksen 18 13 1,38
Fem spillere vi har mistet
Joachim Thomassen 12 8 1,50
Daniel Lubieniecki 38 28 1,36
Makhtar Thioune 97 75 1,29
Are Tronseth 81 64 1,27
Bjørnar Johannessen 56 53 1,06
Årets debutanter
Spiller
Magnar Ødegård
Emmanuel Amarh
Kjell André Thu
Martin Mathisen
Jørn Hagen
Jon André Fredriksen
Poengsnitt
1,67
1,67
1,43
1,42
1,38
1,38
Fem spillere vi har mistet
Spiller
Joachim Thomassen
Daniel Lubieniecki
Makhtar Thioune
Are Tronseth
Bjørnar Johannessen

Poengsnitt i 1. divisjon for Sparta

Poengsnitt
1,50
1,36
1,29
1,27
1,06

Conny Karlsson – best i sesong nr 2

Mirakelmannen i skandinavisk fotball gjør det igjen! Sarpsborg 08 har sluttet å tape hjemmekamper og Conny Karlsson lukter dermed på opprykk i sin sjuende klubb på rad.

Örgryte: Ble nr 11 og rykket ned i Allsvenskan i sesong 2 etter 9. plass i sesong 1. Men klubben var på retur, og etter at Conny forsvant ble det et nytt nedrykk til 2. divisjon, så her var neppe Conny problemet.
Landskrona: Etter en rekke år som bunnlag i 1. divisjon ble de plutselig et topplag i Connys sesong 2, før de rykket opp i sesong 3 med Conny.
Haugesund: Rykket opp i sesong 1, og gjorde en flott debut i 1. divisjon med 4. plass i sesong 2, før det ble opprykk til Tippeligaen i sesong 3.
HamKam: Rykket opp i sesong 1 og klarte en flott 6. plass i 1. divisjon i sesong 2. Hadde bare sluppet inn 10 mål på 10 kamper når Conny trakk seg grunnet hjerteinfarkt. På de 2 første kampene uten Conny slapp laget inn 10 mål til…
Kalmar: Styrte mot nedrykk til 2. divisjon når Conny kom og berget laget med en fantastisk sluttspurt til 10. plass. Soleklart opprykk i sesong 2.
Assyriska: Tok over Assyriska som lå håpløst på nedrykksplass da Conny kom. Berget klubben fra nedrykk og kom til cupfinalen. Rykket opp i Allsvenskan i sesong 2.
Trelleborg: Forlot Assyriska midt i opprykkskampen for å berge Trelleborg fra nedrykk fra Allsvenskan men klarte ikke dette. I den første hele sesongen ble det 10. plass, men soleklart opprykk i sesong 2.
Sarpsborg: Etter en svak start var laget 5. best i høstsesongen, og etter nok en svak start følger laget opp året med 4 strake hjemmeseire og 10-1 i målforskjell!
Legg til at alle Connys lag har sluppet inn ekstremt få mål, så har vi bildet av en trener som bruker et drøyt år på å omdanne en hvilken som helst middelmådighet til en pottetett opprykkskandidat.
Gjett hvilket lag som har sluppet inn færrest mål på hjemmebane i år? Sarpsborg 08! Folkens, Conny Karlsson har de verst tenkelige rammevilkår, men viser klare tegn til mirakler: Han lager gull av gråstein i den åttende småklubben på rad! Kongen av andresesongen er nå to poeng fra opprykkskval, og stopper ikke med det!!

Det var noe rart med Sarpsborg 08 i maktdemonstrasjonen mot Moss. Laget utstrålte en grundighet, en kvalitet, en soliditet. Det var rett og slett noe topplagaktig over måten man feide inn til sin fjerde strake hjemmeseier.

Conny har ofte brukt en sesong på å rydde i klubbene sine. Tette forsvaret, få spillerne til å skjønne hans eminente balansegang mellom defensiv supertrygghet og offensive løp. Men Conny har i 18 år – uten unntak – brukt maksimalt 18 måneder på å gjøre et møkkalag til et topplag. Han simpelthen elsker å finne seg klubber med kronisk motgang, for deretter å gjøre det umulige mulig.

En kjapp gjennomgang av Connys karriere viser at utviklingen til Sarpsborg 08 ikke er noen tilfeldighet.

Örgryte: Conny fikk sin trenerdebut for et etablert Allsvenskan-lag. Ble nr 11 og rykket ned i sesong 2 etter 9. plass i sesong 1. Men klubben var på retur, og etter at Conny forsvant ble det et nytt nedrykk til 2. divisjon, så her var neppe Conny problemet.

Landskrona: Etter en rekke år som bunnlag i 1. divisjon ble de plutselig et topplag i Connys sesong 2, før de rykket opp i sesong 3 med Conny.

Haugesund: Rykket opp i sesong 1, og gjorde en flott debut i 1. divisjon med 4. plass i sesong 2, før det ble opprykk til Tippeligaen i sesong 3.

HamKam: Rykket opp i sesong 1 og klarte en flott 6. plass i 1. divisjon i sesong 2. Hadde bare sluppet inn 10 mål på 10 kamper når Conny trakk seg grunnet hjerteinfarkt. På de 2 første kampene uten Conny slapp laget inn 10 mål til…

Kalmar: Styrte mot nedrykk til 2. divisjon når Conny kom og berget laget med en fantastisk sluttspurt til 10. plass. Soleklart opprykk i sesong 2.

Assyriska: Tok over Assyriska som lå håpløst på nedrykksplass da Conny kom. Berget klubben fra nedrykk og kom til cupfinalen. Rykket opp i Allsvenskan i sesong 2.

Trelleborg: Forlot Assyriska midt i opprykkskampen for å berge Trelleborg fra nedrykk fra Allsvenskan helt på tampen, men klarte ikke dette. I den første hele sesongen ble det 10. plass, men soleklart opprykk i sesong 2.

Sarpsborg: Etter en svak start var laget 5. best i høstsesongen, og etter nok en svak start følger laget opp året før med 4 strake hjemmeseire og 10-1 i målforskjell! Hvor ender vi i sesong 2? Det er to poeng opp til opprykksstreken…

Legg til at alle Connys lag har sluppet inn ekstremt få mål, så har vi bildet av en trener som bruker et drøyt år på å omdanne en hvilken som helst middelmådighet til en pottetett opprykkskandidat.

Gjett hvilket lag som har sluppet inn færrest mål på hjemmebane i år? Jo, Sarpsborg 08! Kunstgresset har blitt et fort! Folkens, Conny Karlsson har de verst tenkelige rammevilkår, men viser klare tegn til mirakler: Han lager gull av gråstein i den sjuende småklubben på rad! Kongen av andresesongen er nå to poeng fra opprykkskval, og stopper ikke med det!!

Blir det fotballfeber i Sarpsborg utover høsten? Er sportslig suksess det som skal til for å få næringslivet til å berge klubben fra konkurs? Legg inn dine kommentarer under saken!

Conny Karlssons trenerkarriere
År
1989–1990
1991–1993
1994–1998
1999-2000
2000–2002
2003-2004
2004–2007
2008–
Klubber
Örgryte IS
Landskrona BoIS OPPRYKK!
FK Haugesund TO OPPRYKK!
Hamarkameratene OPPRYKK!
Kalmar FF OPPRYKK!
Assyriska OPPRYKK!
Trelleborgs FF OPPRYKK!
Sarpsborg OPPRYKK?

Niklas Roest: ­­– Sjur er tøffere med oss

Niklas_RoestTøffingen Niklas Roest (22) er kåret til Årets Sluttspillkonge av Spartas supportere! Nå skamroser han Spartas nye trener, og sender et spark i retning Stjernen.

– Å bli Årets sluttspillkonge står veldig høyt, for det er kåret av folk som ser hver match. Veldig postitivt at de som heier synes du har gjort en bra jobb, sier Niklas Roest, som har vokst for hvert år i Sparta-drakta.

Årets sesong
– Kan ikke være skuffa med sesongen når vi vinner noe som byen ikke har gjort på 20 år. Før jeg kom var det mye 5. plasser. Også kvartfinalene og semifinalene i sluttspillet må vi være fornøyd med, men så låste vi oss i 2-3 finaler, og det ødela alt, konkluderer Roest.

Roest har ingen tro på teorien om at feilen var at det ble for lenge mellom semifinalene og finalene.
– Tror ikke vi skulle hatt en treningskamp før finalene, men vi burde trent hardere. Vi ville nok vært redde for å risikere skader i en treningskamp. Med Sjur Robert vet jeg at vi får hard trening! Det er ganske stor forskjell på Sjur og Roffe. Sjur er mer intensiv. Det er ikke det at han krever mer enn Roffe, men det er mer trøkk på treningene. Han er også positiv for de yngre spillerne. Sjur er typen som gir konstruktive tilbakemeldinger selv om du bare har hatt tre bytt i en match. I debutsesongen tok Sjur mot meg veldig bra. Det er også taktiske forskjeller på trenerne, men det blir litt for omfattende å gå inn på.

Sommertreningen
Manglerud-gutten Roest har gjort sarping av seg og er meget positiv til Spartas måte å drive sommertrening og lagbygging på.
– Laget er satt. Sparta skal være stolte av at Oslo-spillere vil hit i stedet for til VIF. Sparta signerer spillere tidlig og får de nysignerte spillerne fra Oslo ned hit flere ganger i uka allerede nå på våren. En del er i utlandet nå, men en kjerne er her og trener, deriblant Elofsson, Tengvert, Hermansson og Wehn. I andre klubber møter man en helt ny gjeng med spillere for første gang 1. august.

Når det kommer til trening er årets ferie definitivt over for hockeygutta.
– Vi har tre uker fra hverandre tidlig i juni, og jeg skal til Kroatia med dama og familien hennes. Jeg har allerede sjekket om det er vekter der nede, for det blir tester når vi kommer tilbake fra ferien.

Etter årets sesong måtte Roest ta farvel med to av sine beste venner i Sparta – reservekeeper Lars Haugen og Sverige-proff Martin Røymark.
– Sportslig forstår jeg at de drar. Man må jo takke ja til en av Europas beste klubber. Og Haugen fikk ikke tillit, men er visst lovet å bli førstekeeper i Lørenskog, og da må også han dra. Det er også et sportslig tap for Sparta, et av de største talentene og beste norske keeperne. Det er også tungt utenomsportslig at de drar. Vi satt alltid sammen i garderoben. Har kjent Haugen siden 14-årsalderen og Røymark siden jeg lærte å stå på skøyter. Men, vi holder kontakten! Samtidig kommer det nye spillere inn som jeg kjenner fra før – Glenn Jensen og Christopher Henriksen, sier Roest.

Framtida i Sparta
Selv om Roest har blitt seriemester og sluttspillkonge er han fortsatt sulten på hockeybanen!
– Målet mitt er å prøve å bli bedre. Jeg vet at jeg ikke er det største talentet som har satt sine bein på en hockeybane, men når jeg begynte i 4. rekka og har endt i 1. rekka må jeg vel ha gjort noe riktig. Jeg er en rollespiller. Samtidig ønsker jeg jo å bidra og spille offensivt. I M/S spilte jeg mye powerplay og var vel blant de tre beste poengplukkerne i klubben. Det er ikke vanskelig å produsere i den rollen, men når jobben er å unngå baklengs begrenser det seg. Heldigvis blir det mer tid til å knuffe da, sier Roest med et smil.

Her gir Niklas noen kommentarer om et par nykommere han kjenner fra før:
Christopher Henriksen: – Veldig offensiv og sterk back som trenger tillit i PowerPlay. Blitt bedre defensivt og har bra høyde, men bør legge på seg for å bli landslagsback. Kan minne litt om Jonas Elofsson.
Jonas Djupvik Løvlie: – Fire år yngre enn meg. Minner om Frøshaug. Stor, med en rolig spillestil, bra teknisk og smart spiller som kan bli vår neste eksport. Men det blir debutåret hans i eliteserien, så vi må gi han tid. Bra av Sparta å signere han.

Juniorhockey er noe Niklas Roest er veldig engasjert i. Som gammel Wang-elev er han vel kvalifisert for å mene noe om debatten St. Olav versus Wang/Stjernen.
– Wang Oslo var veldig bra, for der plukket vi de beste fra en rekke forskjellige klubber i Oslo. Her nede mener jeg bestemt at St. Olav har det beste tilbudet, sammenliknet med å begynne på måtte begynne på Stjernen for å få lov til å gå på Wang i Moss. Da er det faktisk bedre å begynne på Wang i Oslo! Det fine med Wang Oslo er at de utvikler spillere, og vektlegger ikke det å bygge et lag slik som NTG gjør, og som det virker at Stjernen/Wang forsøker å kopiere nå.

– Jeg håper et par nye juniorer spiller seg inn på laget i år. Alle på andrelaget har muligheten, men det er et vanskelig nåløye når Sparta er et topplag. Det står på juniorenes hoder også. De må takle overgangen fra poengproduksjon i juniorhockeyen til fjerderekkespill på A-laget. Det er mange eksempler på at det langt fra er den beste junioren som lykkes på A-laget.

22-åringen Niklas Roest fra Oslo er 175 cm og 80 kg, og har 177 kamper, 55 poeng og 342 utvisningsminutter i eliteserie og NM-sluttspill.

Fortet er etablert

Fortets tabellEndelig begynner Sarpsborg Stadion å bli et sted hvor de blå føler seg uovervinnelige. Bjørnar og Keiko, dere står for tur!

Hodeløs offensiv satsing førte til horrible 6 hjemmetap i begge Kai Andersens 1. divisjonsår, mens Conny Karlsson reduserte tallet til 4 i fjor. Men alt for mange uavgjorte kamper, og langt fra noe fort eller uinntakelig borg.

Spådommer før årets sesong gikk på at det nye kunstgresset skulle føre til bedre hjemmestatistikk og SA tippet en 5. plass og opprykkskvalik. Tross alt har mange av hjemmetapene tidligere år kommet mot lag som Start, Strømsgodset og Molde, som senere har vist seg å høre hjemme i Tippeligaen, og i år var det ikke så mange lag som kom ned fra Tippeligaen. Og Sarpsborgs offensive og underholdende spillestil med spill langs bakken passer perfekt på kunstgress, og desto dårligere på gjørmete gressbaner mot kyniske bunnlag som kriger.

Tragedien for årets publikumssnitt var at de viktige første hjemmekampene mot Notodden og Skeid gikk katastrofalt, selv om det var overkommelige matcher på papiret. Notodden har tapt alle bortekampene unntatt den i Sarpsborg. Skeid har tapt alle bortekampene med totalt 1-8 i målforskjell siden de holdt nullen i Sarpsborg. Med full pott mot Notodden og Skeid hadde Sarpsborg vært 2 poeng fra 1. plass i Adeccoligaen nå!

Atter en gang ødela en unødvendig svak sesongstart entusiasmen i Sarpsborg!

Men nå er noe på gang, og de to neste hjemmekampene borger for mye publikum og jubel:
Søndag 14. juni kl 18 mot Moss med vår gamle storspiller Bjørnar Johannessen
Søndag 28. juni kl 18 mot Kongsvinger med hissigproppen Tom «Keiko» Nordlie på trenerbenken

På de tre siste kampene har Sarpsborg 8-1 i målforskjell og 9 poeng!
Sarpsborg Stadion er etablert som et fort fylt med jubel, trepoengere og festfotball!

Hvor mange tilskuere tror du det kommer mot Moss og Kongsvinger? Legg inn dine tips i kommentarfeltet!

Ønsker sarpinger toppfotball?

Sarpinger får kritikk fra næringsliv og fotballedere for «å ikke ønske toppfotball i byen sin». Er denne kritikken berettiget?

Eller er sarpinger som alle andre – lar seg rive med i medgang og entusiasme?

Noen fakta å tenke på:
•  FFK: 56 betalende tilskuere kom for å se FFK-Nybergsund i en seriekamp for ti år siden. Ønsket ikke Fredrikstad toppfotball?
•  Sparta: 900 tilskuere kom for å se toppmatchen Sparta-Storhamar tidlig i Sjur Robert Nilsens femte sesong som trener, noe som fikk Sjur Robert Nilsen til å å gå ut i SA med kritikk av sarpepublikummet: «900 tilskuere får det laget 900 tilskuere fortjener». Ønsket ikke Sarpsborg topphockey?
•  Sandefjord: 1.800 tilskuere kom for å se Sandefjord-Alta i den siste og avgjørende hjemmekampen om opprykk fra 1. divisjon i 2005. Ønsket ikke Sandefjord Tippeliga-kontrakt?

Sannheten er vel snarere at folk kommer når det er noe ekstra:
Apati:  Folk kommer ikke når produktet er uendret i år etter år. Fredrikstad visste at FFK ikke kom til å rykke opp det niende året i 2. divisjon heller. Sandefjord var apatiske etter å ha mistet opprykket på målstreken tre år på rad. Sparta ble betraktet som et blaff, og publikum fikk senere rett i at det ble den sjuende sesongen på rad hvor Sparta falt utenfor Topp 4.
• Satsing:  Så klarte FFK, Sandefjord og Sparta å overbevise byene sine om at «denne gangen mener vi alvor». Nye spillere kom til, sportslig suksess og enda bedre spillere fulgte hverandre hånd i hånd i en positiv spiral underbygget av et økonomisk fundament etablert i de dårlige tider.

Hvor stor er så den latente publikumsinteressen i Sarpsborg? Lokale næringslivsledere er nok umåtelig skuffet over publikumssnittet som i Adeccoligaen har pendlet mellom 800 og 1200 siden opprykket.

Før vi slakter publikumstallet på Stadion må vi huske på to miserable faktum: 
• Defensivitet: Aldri har klubben utbasunert den typen ambisjoner publikum elsker. Her skal det ikke kjempes om opprykk, det skal «tas 40 poeng» eller «knive om en 8. plass». Og i hvilken grad har SAMS blitt brukt som et verktøy for å få de 5.000 medlemmene i samarbeidsklubbene på kamp?
• Vårfiasko: Adeccoligaen har vært en fire år lang kamp i motbakke. Periodevis har laget spilt strålende fotball og ligget i toppen av formtabeller. Men de store prestasjonene har ofte kommet på bortebane og når sesongen er spolert. Sesongstarten har vært forferdelig hvert eneste år, med laget solid plassert på nedrykksplass nesten fra første stund og til langt ut på forsommeren. En bedre entusiasmedreper skal du lete lenge etter.

Hvis næringslivsledere sammenlikner med FFK i Tippeligaen, er de på jordet. Befolkningsgrunnlaget er 50 % større, produktet overlegent bedre og fasilitetene bedre. Sarpsborg kan sammenlikne seg med en klubb som Sandefjord. Gitt sportslig suksess og troverdig økonomi kunne Sarpsborg forventet seg 2.000-4.000 tilskuere i Adeccoligaen og 4.000-6.000 tilskuere i Tippeligaen. Spennet vil avhenge av fasilitetene. Med dagens Stadion er 2.000 i Adeccoligaen det realistiske, gitt en klubb som er offensiv og er med å kniver om kvalikplassene. 

Kritikken mot sarpingene fra næringslivet kan føles litt urimelig? Er ikke litt av feilen også at store Sarpsborg-bedrifter som Nordic Paper, Ove Skår, Betongbygg, Grandahl Bil og Fortum ikke legger en krone i sponsing? Er det mange andre bunnlag i Adeccoligaen som trekker over 1.000 tilskuere per kamp i snitt?

Sarpinger forlanger resultater og medgang for å komme, som alle andre. Glem aldri: 
• Storkamper: Da det sto om opprykk fra 2. divisjon kom 2.000 tilskuere for å se kampen mot Fram Larvik i øsende regnvær og få varmegrader. Cupkampen SFK-Rosenborg i 1998 trakk over 3.000 tilskuere. Potensialet er der!
• Medgang: Da SFK var ubeseiret etter to serierunder i 1. divisjon i 1997 kom over 2.300 tilskuere for å se kampen mot umeritterte Harstad i 3. serierunde.

Mange sarpinger ønsker kulturhus slik at de kjente artistene kan komme hit på turné, men det betyr ikke at vi gidder å gå på sære jazzkonserter i Glenghuset for å vise at kulturinteressen er stor.

Fotballinteressen ligger der, men laget må begeistre og prestere – fra 1. serierunde. Det er saken, ikke hvorvidt noen ønsker toppfotball eller ikke.  

Hva mener du om saken?

Tore Jobs – kongen av Østfold-idretten

Se nøye på denne grafen. Den viser tilskuertallet der Tore Jobs har hatt sitt daglige virke. Moss klappet sammen når Jobs sluttet, mens Sparta skjøt i været. Tilfeldig? Neppe!

Jobs-grafen

Tore Jobs var i mange år daglig leder i Moss FK, men gikk over til samme stilling i IHK Sparta Sarpsborg i 2005. Grafen starter når Sparta returnerte til eliten etter konkursen, og følger publikumssnittet til Sparta og Moss gjennom de neste tolv årene.

Fikk mye ut av lite i Moss
Det er imponerende hvordan Tore Jobs holdt Moss i eliteserien i nesten et tiår. Spillere ble gjentatte ganger solgt for langt større summer enn de ble hentet for. Til slutt innhentet de økonomiske tyngdekreftene Moss som normaliserte seg i 1. divisjon. Men stadig langt mer robust enn dagens Moss, hvor økonomisk kaos forekommer i en helt annen grad enn når Tore Jobs styrte klubben.

Fikk ut det uforløste potensialet i Sparta
I Sparta var det ingen fremgang å spore i Tore Jobs’ første sesong som daglig leder. Men det ble tatt grep for framtida. Allerede året etter ble oppsparte midler brukt på forsterkninger og interessen skjøt i været. Resten er historie, en lykkelig sådan.

Det er ikke lett å bli profet i egen by. Tore Jobs er meget omstridt, og uttaler selv i SarpsborgMagasinet: 

«Du blir en ensom ulv i dette gamet. Jeg går aldri ut i Sarpsborg om kvelden lenger. Ikke for at jeg egentlig ikke ønsker det, men det er slitsomt. Det er så mange som skal snakke, diskutere og har egne meninger om saker de ikke har greie på. Jeg velger heller å være hjemme.»

Vit at vi er mange som hyller deg og respekterer dine evner som klubbleder, Tore. Resultatene taler for seg selv – det finnes ikke maken til klubbleder i norsk ishockey, og svært få i norsk idrett overhode?

Dette er noen av områdene hvor Tore Jobs er overlegen de fleste norske idrettsledere:
• Evne til å hente de riktige spillerne til riktig pris – og kvitte seg med dem når prisen er riktig eller tiden er inne
• Evne til å aldri bruke sponsorinntekter og publikumsinntekter på lønninger før pengene faktisk er på bok
• Evne til å tenke langsiktig selv om dette innebærer sportslige problemer på kort sikt
• Evne til å knytte til seg de rette ressurspersonene som skal til for å skape et godt team rundt gutta på banen

Hvilke klubbledere mener du kan måle seg med Tore Jobs? Har han fått en verdig rival i Morgan Andersen i Stjernen? Har FFK og Vålerenga bedre klubbledere i Tippeligaen? Hvor hadde Sarpsborg 08 vært med Tore Jobs i førersetet? Legg inn dine kommentarer og din vurdering av Tore Jobs under saken!

Ingen treningskamper mot Oslo-lag

Lillehammer, Storhamar, Stjernen og Stavanger er de eneste norske lagene Sparta Warriors skal møte i treningskamper før kommende sesong.

Mot Stavanger blir det bare hjemmekamp, mens de andre skal møtes både hjemme og borte. Er det litt bekymringsfullt at det ikke er satt opp møter med Lørenskog og Vålerenga? Sjur Robert Nilsen mener disse lagene vil kjempe i toppen, og vi hadde store problemer med dem i fjor.

Sesongoppkjøringens sportslige godbit er besøket fra danske Frederikshavn Ice Hawks. Klubben har fire spillere med i A-VM for Danmark. Dessuten får vi et gjensyn med Martin Spanhel, som tidligere spilte i Lillehammer, og Tomi Jokinen som har en fortid i Trondheim. Det bør likevel være overkommelig motstand for Sparta, siden Frederikshavn endte i bunnen av den danske eliteserien denne sesongen. Frederikshavn har hatt noen store stjerner de siste årene, men om disse får ny kontrakt er enda usikkert. Dette gjelder toppscorerne fra forrige sesong: Ilja Dubkov (188 poeng på 140 kamper i Trondheim) og Matt Davidson (56 kamper i NHL) som spilte sammen med Espen Knutsen i Columbus Blue Jackets.

Hele lista med treningskamper:
Torsdag 13/8: Sparta – Stjernen
Fredag 14/8: Frederikshavn – Sparta
Lørdag 15/8: Aalborg – Sparta
Fredag 21/8: Sparta – Stavanger
Lørdag 29/8: Lillehammer – Sparta
Søndag 30/8: Storhamar – Sparta
Onsdag 2/9: Stjernen – Sparta
Fredag 4/9: Sparta – Frederikshavn
Tirsdag 8/9: Sparta – Lillehammer
Lørdag 12/9: Sparta – Storhamar

Jumboplass betyr ikke nedrykk

At Sarpsborg 08 var tabelljumbo etter fire runder, behøver ikke bety nedrykk.

At SA for under en måned siden tippet Sarpsborg 08 på opprykksplass, virker uendelig fjernt etter det mistrøstige tapet i Hønefoss.

Slik har det gått med jumbolagene etter fire runder:
• Bryne var jumbo med 1 poeng i fjor, men vant deretter de fem neste kampene og endte på 11. plass.
• I 2007 lå Sparta nederst med 3-8 i målforskjell og fire strake tap. Berget likevel plassen etter at Raufoss mistet lisensen.
• M/S hadde 1 poeng i 2006, og rykket ned med 7 poengs margin.
• Alta hadde 1 poeng i 2005, og rykket ned med 11 poengs margin.
• I 2004 begynte Hønefoss med fire strake tap, men vant deretter tre på rappen og berget plassen på bedre målforskjell enn Raufoss og Haugesund.

Så Sarpsborg 08 har fortsatt alle muligheter til å berge plassen. Men når vi vet at sju minuspoeng lurer i horisonten er det i hvert fall uomtvistelig at sesongen blir en beinhard kamp om å berge plassen, og det er noe helt annet enn de optimistiske tipsene om opprykksplayoff.

For å berge plassen må man i gjennomsnitt ha 32 poeng. Inkludert minuspoengene må dermed Sarpsborg nå plukke 37 poeng på 26 kamper. Dette er poengfangst i en takt som tilsvarer 43 poeng over en hel sesong – og Sarpsborg har aldri hatt mer enn 37 i Adeccoligaen. Dette blir beintøft, og stallen er tynn.

For fjerde år på rad er sesongen ødelagt før det har blitt varmt i været! Tragisk!

Hvordan tror du sesongen utvikler seg videre? Hvilken plass ender Sarpsborg på, og hvordan er ferden til denne plasseringen? Legg inn din kommentar under innlegget!

Blandet mottakelse for Sjur Robert

Sjur Robert Nilsen overtar Sparta. Supportere er dypt splittet i synet på om dette er et framskritt for Sparta. Gi din stemme her!

Seks år med Sjur Robert Nilsen som Sparta-trener ga ingenting annet enn 5. og 6. plasser. Så overtok Rolf Nilsson, og sikret seriemedalje i første forsøk og seriegull på andre forsøk! At stallen var bedre under Nilsson er vel uomtvistelig, men er dette hele forklaringen? Myten Sjur Robert nå må svare opp er om Spartas suksess har kommet på grunn av eller på tross av Rolf Nilsson.

Borregaard-ingeniøren Havardo, kulturprofilen CapitalS, journalisten Yzzer og den tidligere supporterklubblederen Hansn82 er blant Spartas mest analytiske og velformulerte debattanter. Samtlige er på Aftenpostens debattforum avmålte til Sjur Roberts tilbakekomst:

– Sjur kommer rett fra renholdsbransjen. Det er det jeg er skeptisk til. Hvordan har han utviklet seg som trener i den tiden? Jeg sier jeg heller ville hatt en som Ulf Weinstock, fordi han kommer rett fra rett yrke.  Om Sjur trekker til seg spillere eller «skremmer» dem vekk er jeg også usikker på.. Jeg vet iallefall at jeg vil støtte laget uansett hvem som leder det. Men det betyr ikke at jeg trenger være enig med valget ledelsen nå har gjort, sier Yzzer i en kommentar.

– Akkurat det med renholdsbransjen er jeg redd for også. Mener å huske at han selv sa at han ikke hadde mer å bidra med når han gav seg sist. Kjenner jeg blir litt matt av det her. Sjur må dessverre overbevise, og jeg forbeholder meg retten til å sitte med arma i kors og være sur helt til neste mesterskap er i boks… Ikke noe bedre enn om jeg må bite i meg orda, men jeg klarer ikke å bli positiv til det her, sier Havardo.

– For å bli god trener trenger du å trene lag. Ingen blir en god trener av å ikke trene lag, er Capital S’ enkle forklaring på hvorfor han er skeptisk til Sjur Robert Nilsen som trener.

– Kom ikke som noen bombe det her, men har mine tvil til at dette er et steg i riktig retning. Med tanke på at han ikke har hatt andre treneroppgaver enn assistent på landslaget, ser jeg faktisk ikke at Sjur kan ta Sparta et steg videre. Mannen er et geni når det kommer til treningsmetoder, men tror nok det her er et steg eller to tilbake. Jeg har hvertfall ingen interesse av å se på defensiv styrspill-hockey slik som ble spilt sist han var her.. Nå ble det mye negativt, men det var det valget her jeg hadde frykta, innrømmer Hansn82.

Det skal sies at en rekke debattanter også er mer positive.

– Velger å se på dette som spennende, da alt ligger mye bedre til rette for sportslig suksess nå, enn hva det gjorde sist Sjur var trener, da han disponerte et lag fullt av middelmådigheter, med noen hederlige unntak.  Det spennende blir å se hvordan han vil legge opp den taktiske biten, men der synes jeg han var flink til å få laget til å spille på det de kunne. Nå må han coache et lag som skal ut på isen og føre de fleste kamper spillemessig. Her ligger vel usikkerhetsmomentet, sier Goron. 

– Sjur har både hatt landslagsoppdrag og vært sportslig leder for elitesatsingen i Sparta. Hvem sier at du bare kan bli trener hvis du kommer fra samme stilling et annet sted? Er det ikke hockeykompetansen som teller? Hvorfor i all verden skulle Sjur «skremme vekk» spillere? At en trener som Roffe skulle trekke til seg flere gode spillere er jo litt naivt å tro. Det er penger og organisasjon som avgjør om vi får spillere fra øverste hylle, ikke om treneren heter Rolf, Sjur eller Ulf. Ingen av de tre er store internasjonale navn, tordner Pebben.

– Roffe skal få sin velfortjente honnør for å bidratt til seriegull og en ok finaleserie, men når vi ser på sommertrening, treningskvalitet på is, kommunikasjon med spillere og coaching, så er jeg ikke spesielt bekymret for at Sjur skal gjøre det noe dårligere, fastslår Walfrid. 

Sarpefans.no ønsker Sjur Robert Nilsen hjertelig velkommen som trener – du har til de grader noe å bevise, og til forandring fra tidligere vil Tore Jobs & co denne gangen utstyre deg med de virkemidlene som skal til for å kunne lykkes!

Hva tror du om Sjur Robert Nilsen som trener? Hva vil bli bedre og dårligere den kommende sesongen? Gi din stemme og legg inn kommentarer under!

Få nyhetsbrev på e-post fra Sarpefans.no

Lei av å gå inn for å sjekke om siden er oppdatert? Nå kan du få nyhetsbrev på e-post ved viktige oppdateringer på Sarpefans.no!

Klikk her for å legge igjen din e-postadresse. Du kan når som helst melde deg av listen igjen.

Sarpefans.no vil ikke sende ut e-post veldig ofte, men bare når vi mener det er flere viktige artikler du bør lese.

Eksempelvis var Sarpefans.no allerede samme kveld som Robin Weihager signerte for Sparta ute med en lengre artikkel om Weihagers kvaliteter. Og Sarpefans.no har ofte vinklingene du ikke ser andre steder.

Meld deg på nyhetsbrevet fra Sarpefans.no i dag!

Sparta Amfi i Norgestoppen

Sparta Amfi seiler opp som en av de virkelig store markedsplassene i norsk klubbidrett. Det siste året har det vært flere tilskuere i Sparta Amfi enn på Marienlyst, Aspmyra, Alfheim, Briskeby og Komplett.no Arena.

Her er besøkstallene i NM/seriespill for en del arenaer siste hele sesong:

1. Ullevaal 295.081
2. Lerkendal 246.441
3. Brann Stadion 224.870
4. Viking Stadion 201.211
5. Fredrikstad Stadion 152.620
6. Color Line Stadion 137.560
7. Sør Arena 116.955
8. Åråsen 114.244
9. Aker Stadion 113.740
10. Skagerak Arena 88.680
11. Nadderud 85.099
12. Sparta Amfi 80.889
13. Marienlyst 80.296
14. Aspmyra 74.500
15. Alfheim 73.813
16. Briskeby 66.560
17. Komplett.no Arena 61.984
18. Jordal Amfi 57.621
19. Hamar OL-Amfi 51.607
20. Siddishallen 47.885
21. Stjernehallen 34.189
22. Kristins Hall 33.602
23. Askerhallen 32.942
24. Bryne Stadion 31.683
25. Haugesund Stadion 30.185

Dette bør en del rikssponsorer merke seg. Skal de være til stede i folks mentalitet året rundt, er det ingen steder vinterstid de får så mange eksponeringer i form av arenareklame, kubereklame og liknende som i Sparta Amfi. Hva med å dele ut materiell ved inngangene? I Sparta Amfi treffer man flest. Nye Holmenkollen vil kanskje kunne overgå Sparta Amfi, men inntil videre er Sparta Amfi Norges største sportsarena i vinterhalvåret.

Tabellen viser også at Sarpsborg hadde fortjent et mer moderne ishockeyanlegg. Tilskuerne i Sarpsborg har jo ikke kommet på grunn av det moderne anlegget, men på tross av det gamle anlegget. Det er urettferdig at de nyeste hockeyhallene bygget opp fra bunnen av ligger i Oslo, Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Når får Sarpsborg en kopi av Rögles Lindab Arena? En Borregaard Arena med 2.900 sitteplasser, plassert ved E6 med rikelig med parkeringsplasser, VIP-losjer og en stor restaurant hadde kanskje ikke vært dumt?

Sarpsborg knust av Moss på ledererfaring

Sarpsborgs fotballflaggskip har fått nytt styre. Men sammenliknet med naborival Moss, er det nye styret i tynneste laget

Sarpsborg 08s styreformann Geir Lilletvedt har resultater å vise til i Rana, men som SA påpeker er han ingen uhildet mann i Sarpefotballen. Styremedlem Hans Petter Arnesen besitter stillingen som internasjonal salgssjef i Hamax, men ellers virker det veldig tynt med ledererfaring i Sarpsborg 08s styre. Se på styret til Moss FK:

Styreformann Hans Jørn Rønningen var aktuell som ny fotballpresident og har lang bakgrunn som personaldirektør i Hydro med ansvar for tusenvis av mennesker.

Nestleder Jan André Solvang vet hva som kreves i næringslivet gjennom sin bakgrunn som gründer av flere IT-firmaer og arbeid som forretningsutvikler, for tiden adm. dir. i Faster Imaging.

Elisabeth Bern er byens turistsjef og har en øremerket rolle i styret som én som skal skape entusiasme hos mossingene for MFK.

Siv Jacobsen er styrets medieekspert – journalist innen næringseiendom, men også utvalgsleder for Arbeiderpartiet og sentral i politikken.

Trøsken-løperen Tor Øyvind Ødegaard har også kommet inn i styret – huskes best for VM-semifinaleplassen på 800 meter i Rodals glansdager, men er nå toppidrettsansvarlig for Wang Toppidrett i Moss.

Per Lilleng er intet mindre enn konserndirektør for Peterson-fabrikkene i Moss og Sarpsborg, og har lang direktørbakgrunn med spesialitet innen vekst og krevende omstillinger.

Styret inneholder også en undervisningsinspektør, klubbens arrangementsansvarlig og lederen for yngres avdeling så styrets forankring i klubb og skoleverk er god.

Store endringer i det ferske MFK-styret, ikke unaturlig siden fjorårets styre mislyktes helt i å drive gjennom den veksten budsjett og planer la opp til. Styret i Sarpsborg 08 er derimot nesten uendret fra styret som leverte tidenes gigantunderskudd i 2008. Utover at fotballadvokat Lilletvedt erstatter barnehageeier Joar Kristiansen, kommer radiomannen Tommy Widlund inn for trafikksekretær Inge Nygård.

Har styret i Sarpsborg 08 den tyngde som kreves for å manøvrere klubben opp i toppen av Adeccoligaen? Hva mener du om styret til Sarpsborg 08? Er behovet for ledererfaring og næringslivsbakgrunn i et fotballstyre kraftig overdrevet?

Sarpsborg koker etter Kai Roberts FFK-stunt

Kai Robert Johansen i blå dress er et symbol på sarpepatriotismen. At Johansen i dagens Demokraten står oppdresset med Sparta-flagg og FFK-vimpel har fått Sarpsborg til å koke. Kun et par år etter at Johansen sto på Sarpsborg Stadion og sang «Blå Bobler» foran rundt 1.500 tilskuere på Sparta-kamp i Adeccoligaen, er nå tonen en helt annen fra Johansen! Bli med i den store avstemningen om Kai Robert!

«Det er kanskje ikke like kjent for alle at jeg er født og oppvokst på Gudeberg. Bodde der til jeg var ni år. Hele slekta er fra Fredrikstad. Jeg er ihuga FFK-fan. Jeg vokste opp i gullalderen på 60-tallet. Det var den gang det aldri var spørsmål om FFK vant; bare hvor mye.» – Kai Robert Johansen til Demokraten

Et første forvarsel om hva som var i vente kom i et uforståelig negativt leserinnlegg i SA for et par måneder siden, hvor Johansen satte en laber fotballinteresse i Sarpsborg opp mot den enorme hockeyinteressen og forsøkte å så tvil rundt behovet for investeringer i en bedre fotballstadion på bekostning av opprustning av Sparta Amfi. Etter dagens «komme ut av skapet»-øvelse har reaksjonene i den tradisjonsrike fotballbyen Sarpsborg naturlignok vært enorme. SA har sjelden mottatt så mange leserkommentarer på få timer, og Sarpefans.no tillater oss å videreformidle noen av reaksjonene:

«Ja, hva blir det neste? Sjur Robert Nilsen som Stjernen supporter? Plutselig så ble ikke Kai Robert den samme Kai Robert lengere. Vi bør få en ny vokal på Blå Bobler snarest!! Det er når slike diskusjoner kommer opp at jeg liker å ta frem USAs 43. president sine velvalgte ord: Enten er du med oss, eller så er du mot oss. Jeg klarer bare ikke å kalle en med rødt og hvit skjerf eller med drakt av samme farge på vei til Fredrikstad stadion for en sarping. Alle sarpinger finner vi i BLÅTT OG HVITT på SARPSBORG stadion og i SPARTA amfi.» -Kim-Erik Ballovarre, supersupporter av Sparta Hockey og driftssjef på Moss Lufthavn Rygge

«Kom ikke som en bombe det akkurat,etter det surmaga leserinnlegget han hadde for et par måneder siden,men like forferdelig å få det bekreftet!!! Har ikke noe sans for medgangssupportere!!! Støtt opp om egen by!!! Til dere som frekventerer nede på værste? Når SFK of FFK møttes til kamp,gang på gang i 2div,hvilket lag holdt dere med? er svaret ffk,vel da kan jeg forstå dere…..» –Styremedlem Raymond Haugen i Fossefallet, kjent for sumobrytekampen mot Moss FKs supersupporter Hjælmen på Melløs i fjor høst.

«Akkurat det her kom jo ikke som noen bombe, ikke etter det kvalmende leserinnlegget Kai-Robert hadde i SA for en tid tilbake.. Og ja, han er en voksen mann med rett til sine egne meninger, men kom ikke her og påstå at han da er fullblods Særping. Pokker ikke mer enn noen få år siden han sto i den blå dressen sin på stadion og lata som han var sarpepatriot!!» -Styremedlem Linn Belsby i Fossefallet

«Dette skuffer Kai Robert! Dette kunne du i det minste holdt for det selv. Lag Røde Bobler og hold med Stjeren også.JUDAS!!» -Joakim J.

«Buuuu! Han kunne spart seg med og gå til avisa med den der syns jeg… Burde han holdt som sin egen mørke lille hemmelighet…» -Signaturen «Læffi S.»

Det som virker sannsynlig, er at Blå Bobler er spilt for siste gang på Sarpsborg Stadion!

Går folk for langt i sin misnøye med mannen som står bak tidenes mestselgende norske supporterhit, eller er kritikken høyst berettiget?