Stikkord: nettavis

For meg har hvert tiår vært preget av hver sin medierevolusjon. Kabel-TV da jeg var liten, mobiltelefonen da jeg var ungdom, bredbånd mens jeg studerte. Den neste revolusjonen tror jeg blir lesebrett. Eller surfebrett og Ipad, som det også kalles.

Jeg tror lesebrett vil presse seg inn mellom laptopen og Ipoden. I framtida har man kanskje en stasjonær flatskjerm med internett, samt lesebrett og Iphone. Da trenger mange verken Ipod eller laptop. Jeg tror lesebrettet blir med i parken, i senga og på kjøkkenet. Jeg tror folk vil både lese, spille, surfe og kommunisere med lesebrettet.

Lesebrettet vil gjøre det lettere å ta betalt for innholdet fra papiraviser. Iphone har bevist at folk er villige til å betale noen slanter for nyttig innhold. Problemet per i dag er først og fremst at papiravisene ikke vil gjøre noe med prisene. Hvorfor skal jeg betale 2000 kr for et tungvint PDF-abonnement på en avis? Når det ikke er kostnader til trykking og distribusjon? Hvorfor skal det da koste det samme som for en avis tilkjørt til min postkasse?

TV-kanalene har skjønt det. På web-tv tar de betalt for programmer og perioder. 29 kroner programmet eller 599 kroner året? Velg selv.

Avisene burde også tatt betalt for saker eller perioder, og samtidig sluttet å legge ut store deler av stoffet gratis. 2 kroner saken (mobilbetaling) eller 49 kroner måneden for full tilgang? Velg selv. Ikke 20 kroner per UTGAVE eller 2000 kr året som nå. Men de tør jo ikke, fordi alt for mange hadde gått over fra papirutgaven hvis de kunne få nøyaktig det samme produktet for kvart pris på nett.

På ett eller annet tidspunkt MÅ likevel de døende avisene ta drastiske grep som å:
• Fjerne alt gratisstoff fra nettutgaven unntatt hendelsesnyheter (ulykker og pressekonferanser) og live-oppdateringer fra sport, som brukes for å drive trafikken i været
• Legge ut alt stoff fra papirutgaven med titler, ingresser og starten på brødteksten hvor man må betale 2-5 kroner for å få tilgang til hele saken (man kan ha en mobilsaldo på eksempelvis 50 kroner for å slippe betalingstransaksjoner hver gang)
• Tilby gunstige kvartalsabonnementer til 149,- og årsabonnementer til 499,- for å bygge opp en base av betalende webabonnenter som slipper å stri med mikrobetaling pr sak
• Nedbemanne papiravisens distribusjonsnett, trykkeri, typografer og administrasjon i takt med kannibaliseringen etter hvert som opplagsfallet tiltar

Lesebrettene kan her bidra til å øke webinntektene så mye at aviseierne til slutt klarer å slutte å være så bekymret for de fallende papirinntektene, og ikke så skeptiske til Apple-freaker som heller betaler 199 kr for en lokalavisapplikasjon enn 2199 kr for et årsabonnement på papiravisen.

Den glade meldingen er: Det er håp for journalister! Det trengs en kritisk motvekt til fjortisbloggere, realitystjerner og partiske næringslivsfolk og politikere!

Overlevelsesstrategi nr 1 for journalister: Fjern unødvendige yrkesgrupper
Tiden da enhver by hadde en avis med 15 journalister, 5 typografer, 10 markedsfolk, 5 trykkere og 30 bud er forbi. Men for de 10 beste journalistene er fremtiden på nett lys. Men da må de jobbe med gode programmerere og forretningsutviklere. Annonser? Fortrinnsvis i et selvbetjent system med lave kostnader, men det skader vel ikke med en lokalkjent selger eller fem!

Overlevelsesstrategi nr 2 for journalister: Skap deg et navn på nett
En god del journalister kan trolig også livnære seg av egen blogg eller eget nyhetsnettsted, den dagen markedsbudsjettene virkelig flyttes over til nett, og med automatiske annonseløsninger som gjør at bloggerne kan konsentrere seg om å skrive godt, ikke måtte selge annonser.

Aftenposten står svært sterkt på Østlandet.
Mange ergrer seg nok over å måtte ha to aviser, lokalavisa OG Aftenposten.
Kan Aftenposten dekke begge behov?

Hva om Aftenposten delte seg i en riksdel og en lokaldel, hvor lokaldelen varierte med hvor du bor?

Tenk en frokost hvor innflytterparet Truls og Tina i Tønsberg kan kose seg med Aftenpostens gode dekning av Norge og verden, men i tillegg har de Vestfold-delen som gir de viktigste nyhetene fra både Tønsberg og nabobyene. Tina jobber i Sandefjord, og Truls har foreldre i Larvik, så Vestfold-perspektivet føles like naturlig som den mer snevre Tønsbergs Blad som bare skriver om byen hvor de «tilfeldigvis» bor – først og fremst fordi det er Tønsberg som har en akseptabel pendleravstand til Oslo. Truls og Tina er glade for å spare de over 2.200 kronene i året som Tønsbergs Blad kostet, og bruker heller pengene på Spotify Premium og det lokale kulturlivet!

Aftenposten har alt delt Aften-utgaven, som blant annet finnes i egne varianter for Asker/Bærum, vestkanten og Groruddalen. Men Aftenposten står sterkt mye lenger ut enn til Ikea-varehusene. Se på Aviskatalogens opplagstall hvor sterkt morgenutgaven til Aftenposten står i ulike regioner:

ASKER/BÆRUM
Aftenposten 30.517
Budstikka 27.233
Aften 18.337
VG 8.294
Dagens Næringsliv 7.388

ROMERIKE
Romerikes Blad 36.847
Aftenposten 19.378
VG 18.319
Aften 9.570
Eidsvoll Ullensaker Blad 7.473

FOLLO
Aftenposten 16.290
Østlandets Blad 14.644
Aften 9.355
Akershus Amtstidende 8.262
VG 6.734

ØSTFOLD
Fredriksstad Blad 22.483
VG 18.892
Sarpsborg Arbeiderblad 14.382
Aftenposten 13.247
Moss Avis 13.222

VESTFOLD
Tønsbergs Blad 29.275
VG 15.180
Sandefjords Blad 13.707
Østlands-Posten 13.498
Aftenposten 11.170

DRAMMEN/KONGSBERG
Drammens Tidende 34.966
VG 12.839
Aftenposten 9.998
Laagendalsposten 9.098
Dagbladet 4.726

OSLO
Aftenposten 99.474
Aften 80.952
VG 36.564
Dagens Næringsliv 26.197
Dagbladet 24.124

Aftenposten bør vurdere å lage ti lokalvarianter av morgenavisa si i de regionene hvor de har allerede har 10.000 abonnnenter – tall som sikkert kan dobles om folk kutter ut lokalavisa si:
• Vestkanten
• Sentrum
• Groruddalen
• Nordstrand
• Follo
• Asker/Bærum
• Romerike
• Østfold
• Vestfold
• Drammen/Kongsberg

De siste 47.482 eksemplarene i opplaget til Aftenposten er spredt over hele landet, mange av dem i regioner som har «regionaviser» som dekker nasjonale begivenheter godt. Aftenposten Stavanger har nok ikke en snøballs sjans i helvete mot Aftenbladet. Men i Oslofjord-regionen er problemet sneversynte lokalaviser som ikke engang dekker det som skjer i nabobyen ti minutter unna – og det gir mulighetsrom for en riksavis med et regionperspektiv i en egen del.

Jeg vil ikke ha to papiraviser – jeg vil ha én avis som gir meg de viktigste nyhetene fra både verden, hovedstaden og regionen jeg bor – akkurat som NRK med Dagsrevyen og distriktskontorer dekker dette behovet på TV.

Hva mener du? Er det dødfødt å forsøke å utvikle papiravisene, eller vil de leve lenger hvis de tilpasses moderne behov?