Publisert under Sarpsborg

Sarpsborg – den flotte byen alle forakter

Boligpriser og ryktet til en by er som regel et resultat av byens attraktivitet.
At Sarpsborg har lavest boligpriser
i Norges boligprisstatistikk, er derfor en gåte.

Med byens mange kvaliteter, burde ikke byen ha et fatalt omdømme. Ryktet ER fælt:
Ni ganger så mange Oslo-folk
kunne tenke seg å flytte til Fredrikstad som til Sarp.

Uansett tilbud pleier Oslo-nærhet å avgjøre boligprisene. Men ikke her:
Boligprisene gjenspeiler ikke at man med ny E6 kjører lovlig til Oslo på 50 minutter.

I dette blogginnlegget har jeg oppsummert mitt syn på Sarpsborg.
Så får du tenke ditt om hvorvidt dette er en by som bør ha gi-bort-priser på svære hus!

SARPSBORG er NORGES TIENDE STØRSTE BY og fyller 1000 ÅR I 2016.

Tenk å BO BILLIG et sted du kan STÅ PÅ SKI I MARKA og BADE I SKJÆRGÅRDEN!
Tenk å både ha KORT VEI TIL OSLO, SVERIGE OG FLYPLASS med ruter til 22 land!

Sarpsborg har alt dette, og mer til:
BARNAS PARADIS med Superland og Eventyrfabrikken!
RIKT BYLIV med over 20 kafeer, utesteder og restauranter i og rundt gågata!
SHOPPINGBY som er en av fire norske byer med to kjøpesentre med over 70 butikker!

I tillegg er vi Norges GOLFHOVEDSTAD og har EUROPAS STØRSTE FOSS midt i byen!

Sarpsborg har en unik beliggenhet…

…i løpet av ti minutter er du:
Gått av toget i  Fredrikstad, med bryggepromenade og vår best bevarte festningsby
På vei over Svinesund og inn i Sverige med svært hyggelige priser på mat og tjenester
Ute i et løypenett med alpinbakker og milevis av langrennsløyper med kunstsnø

…i løpet av en halvtime er du:
Gjennom sikkerhetskontrollen på Rygge, med et enormt rutetilbud i innland og utland
Ferdig med dagens første bad på byens største skjærgårdsstrand med fire kiosker

…i løpet av en time er du:
Framme i ti forskjellige byer, med de varierte mulighetene dette gir for å få seg jobb
Ferdig parkert på jobben i Oslo hvis du kjører utenom den verste rushtiden
Over halvveis til Göteborg med ekspressferge som bruker 2 timer til Danmark

Og sist, men ikke minst: Her er det TRYGT Å BO og LETT Å BLI KJENT med folk!
Glemte jeg si at vi har NORGES STØRSTE FESTIVAL og FLEST SOLDAGER I NORGE?
Dessuten lager Sarpsborg nå et av NORGES KULESTE STEDER Å JOBBE.

Er du enig i opplistingen av kvaliteter i Sarpsborg?
Tror du folk flest vet om disse kvalitetene?
Eller hvorfor mener du at Sarpsborg er en fæl by som fortjener sitt dårlige rykte?

Legg inn dine tanker i kommentarfeltet!

Publisert under Sarpsborg

De 10 beste bloggene i Fredrikstad og Sarpsborg

Glommabyen er full av bloggere, men noen er mer lesverdige enn andre.
Her er de ti bloggene som du bør følge tettere enn resten av ræsket.


1. Busters Notater
Din daglige dose refleksjon og fascinasjon. En ren bildeblogg, og da snakker vi ett bilde per dag i det samme kvadratiske formatet. Erklært Fredrikstad-patriot, men finner mange motiver i Sarpsborgs grå fabrikkverden.

2. Caroline Holmskau
Sarpsborg-bosatt Nylende-jente med 145 i IQ, kundesenterjobb på Grålum, millionærpappa og silikonpupper. En kombinasjon som bare MÅ bli lesverdig. Kjent fra Se og Hør-oppslag da hun vraket sportsbilen sin og et hatobjekt blant landets Jokke & Valentinerne-fans fordi jentegruppa hennes lagde technocoveren «Her kommer sommeren».

3. Elusive Moose
Hvor tar elgen skrivegløden fra? Innflytter som åpenbart har lagt sin elsk på regionen, med enorm produksjon av innlegg om alt fra turmål til spisesteder, severdigheter og begivenheter. Fin miks av bilder, rankinglister og uventede innspill. Har du blitt en sofagris? Elusive Moose lærer deg å se Østfold med nye øyne!

4. André Solvang
25-åring fra Fredrikstad som har spesialisert seg på å grave frem 90-tallsnostalgi og syke Youtube-klipp. Lokale innslag omhandler oftest biluhell og FFK. Lenge eneste heterofile, mannlige blogger på Blogg.nos Topp 100. Det sier ikke lite. Spesialisert seg på å skrive med og for rosabloggerne, et lurt triks for å få høye lesertall!

5. Thomas Hansen
Enda en Fredrikstad-kar med livet foran seg. Her er det Spotify-spillelister, fotball, trening og motivasjonstips det går i. Personlig trener på Elixia og ivrig bidragsyter i Begby IL.

6. Vibeke Hansen
Ingen ringere enn Sarpsborgs egen regjerende mester i FHMs Forsidejakten. Bloggen bærer preg av de tre jobbene denne travle jenta har: karrieren i Gina Tricot-systemet, sporadiske vakter på Esso Grålum og modelloppdrag. Aller størst nytteverdi har vel de lange innleggene fulle av treningstips.

7. Kai Olav Winther
Pensjonert og Drøbak-bosatt eksilsarping som med bloggen SarpsborgNotater følger med i hjemstedets ve og vel. Her blir alt fra politikk til idrett tatt opp, gjerne med et humoristisk skråblikk. Bloggosfærens svar på den hyggelige og pratsomme gubben på benken på torvet.

8. Caroline Berg
Fotballfrue og hele Norges bloggkronprisesse bak dronning Voe. Fotballkjæreste og planer om eventyrbryllup i Sverige holder dog ikke til topplassering her. Men en soleklar ener for deg som elsker å lese om Aylar-hunder og sminketips. Stoler ikke på Oslo-frisører og reiser til Sarp hver gang håret skal fikses.

9. Knut Sparhell
Det politiske innslaget fra Fredrikstad på lista. Veldig allsidig i temaene og skriver mye om nasjonale temaer. Likevel kanskje aller best når han velter seg i Østfold-patriotisme og samferdselsengasjement.

10. Camilla Fors
Noen år etter Charterfeber-skandalen (var umyndig uten at TV3 visste det) og FHM-forsiden er narvikingen i penthouseleiligheten på bryggepromenaden tilbake i riksmedia med VGTV-serien «Rikingen». Vi som har fulgt bloggen har allerede i mange år kunnet følge det utsvevende livet hennes med 25 år eldre millionærtype. Camilla kaller silikonpuppene sine fantastiske, mens typen kaller dem «Norway Cup». Enough said.

Noen vil kanskje savne Ida-ene Aune Jørgensen (trøndersarping), Bianca Klemetsen (Fredrikstads Ida Wulff) og Jackson (bedre kjent som Virrvarr) på lista – men det er altså bare plass til ti! I kategorien for stort engasjement må vi også nevne bysynserne Lars Thoresen (FFK-fanatiker) og  Roger Larsen (sinnAPetimeter)!

Hvilke sarpinger og frekstinger følger du bloggene til?

Avstemning: Hvilken blogg er best i Sarpsborg og Fredrikstad?

Publisert under Sarpsborg

Grålum – Østfolds kuleste sted å jobbe

Om få år er ikke Sarpsborg til å kjenne igjen.

Jobben min skal flytte ut til E6 – og for et bygg vi skal få:

Byggets profil mot E6 og fylkesvei 118 når man kommer nordfra
Sett fra motsatt side er bygget om mulig enda kulere

Tvers over gata kommer Science Center  Østfold – et spektakulært vitensenter:

Her skal barn få lov til interaktiv lek og læring med teknologi og naturvitenskap.

I bygget bortenfor vitensenteret ligger Superland – en oase av aktiviteter når det trengs avkobling etter jobb. Her er klatrevegg, minigolfbane, maskindans, laserworld, ballbinge, skøytebane, curling, lekelabyrint, golfsimulator, Playstation-rom, fussball, biljard, airhockey, stort treningssenter, badeland med sklier, strømkanal, boblebad, 25 meters treningsbasseng, tørrbadstue, dampbadstue, kaldkulp, Velvet Spa med 9 behandlingsrom og over 100 forskjellige behandlinger, Cafe Sulten med baguetter og pizza og Restaurant Østfoldstuene med a la carte kjøkken. Ingen overdrivelse å si at Superland er best mellom Tusenfryd og Liseberg. I samme bygg ligger også Quality Hotel med 260 rom, 17 møterom og konferansekapasitet på 1.100 personer i én sal og totalt plass til over 2.500 deltakere. Her har flere store politiske partier allerede booket inn sine landsmøter de neste årene.

Alt dette ligger på Grålum i Sarpsborg – et sentralt sted som det blå skiltet viser.

Neste høst er alle disse byggene på plass – og Sarpsborg forandres for alltid!

Og i 2015 er også Østfolds største bygg på plass her.
Østfoldsykehuset flyttes fra Fredrikstad med sine 3.000 ansatte:

Grålum blir Østfolds Lysaker – selve midtpunktet mellom Oslo og Göteborg.
Sarpsborg befester posisjonen som en av de viktige byene i Nordens hovedpulsåre:
Oslo-Sarpsborg-Uddevalla-Göteborg-Halmstad-Helsingborg-Malmö-København
Her skal vi skape det Norden skal leve av når oljen og bilindustrien er borte.

Vil du ta en nærmere kikk på Grålum, se ut av vinduet neste gang du lander på Rygge.
Rygge har lynkjapt blitt en av Norges største flyplasser, med avganger til over 20 land.
Flyr du sørfra ser du godt området, bare 10-12 minutters biltur fra terminalbygget.

På Grålum er det også Rema, Kiwi, Esso, bibliotek, tannlege, frisør og lege.
If, YIT, NCC, Fortum, Gjensidige, Veidekke, Hafslund, Posten og EDB er alt på plass.
Det er gangavstand til badestranda og et kvarters kjøring til slalåm og skjærgård.

Sarpsborg er Norges tiende største by og fyller 1000 år i 2016.
Byen har Europas største foss, flest soldager og lavest boligpriser i Norge.

Kunne du tenke deg å jobbe i Sarpsborg?

Publisert under Media

Korrespondenter i eget rike?

Noe av det beste i Aftenposten er spaltene med de daglige hverdagsanekdotene til korrespondentene deres. Det er utrolig artig å få et innblikk i store og små utfordringer i Moskva, Amman, Wien og Washington. Men denne skriveformen kunne også vært brukt innenlands!

Jeg tok opp saken med Aftenpostens leserombud, men møtte lite forståelse.
Hva om Aftenposten skaffer seg et korps av lokale journalister eller bloggere som får skrive noen spalter i året fra hjemstedene sine?

Det bør være en miks av de største byene utenfor Oslo, og noen småsteder.
Hva med Drammen, Fredrikstad, Hamar, Skien, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Tromsø, et nybyggersted på Romerike og en fraflyttingsbygd i Finnmark?

Korrespondentene måtte fulgt litt med i nabobyene også, naturligvis. Den gode historien kan jo være fra Arendal, Moss eller Molde.

Jeg tror dette korrespondentkorpset kunne fått fram mange begivenheter, utfordringer og problemstillinger som på sin måte er like fjerne og eksotiske for en Oslo-beboer som de man strever med i Jordan og Belgia.

Festivaler eller folkemøter som ellers ikke ville blitt nevnt i riksmedia. Lokale tradisjoner som pølse i vaffel i Østfold og folkefest på bandy langs Drammenselva på 2. juledag hadde sikkert passet i en slik form. For ikke å snakke om kuriositeten med det rare partiet BBL som har nesten rent flertall på Hamar.

Nå må vi nordmenn snart begynne å se det eksotiske rett utenfor egen stuedør!

Publisert under Media

Død over biblioteket, videosjappa og platebutikken

Død over biblioteket, videosjappa og platebutikken.
Lenge leve bibliotekaren, filmnerden og musikkeksperten.

Bredbånd, lesebrett og Spotify snur opp ned på norsk kulturlandskap.
Leie-DVDen, boka og CD-en er snart museumsgjenstander!

Det positive med dette: Bort med kostnadene til trykking, distribusjon og lagring av fysiske eksemplarer. Selv om prisene for digitale eksemplarer er lavere, kan det bli mer penger til forfattere, filmskapere og musikere når alle parasittene av noen mellomledd nå utraderes.

Langt mindre omtalt: Hva skjer nå med norske biblioteker, videobutikker og platebutikker? De utraderes snart. Poenget med dem er fullstendig borte, når man ikke lenger trenger å bevege seg ut av stua for å få tak i nye eksemparer.

Det uhorvelig triste med dette er: Hva skjer med kompetansen til bibliotekaren, filmnerden og musikkeksperten bak kassa? La disse få beholde et levebrød hvor de får brukt denne kulturkunnskapen!

Staten vil spare store midler når husleiekostnaden til biblioteker forsvinner. Og når trykking og distribusjon ikke lenger koster, blir det rom for å støtte flere forfattere, filmskapere og musikere.

Men den virkelige store budsjettposten er det 430 norske kommuner har brukt på å bygge og vedlikeholde hver sine biblioteker, samt lønne en rekke bibliotekarer. La oss opprettholde kompetansen gjennom å gi nye oppgaver til ekspertisen!

La oss opprette det statslønnede yrket medieveileder. Gi hver medarbeider et bestemt dekningsområde i kommunen, som dekker et visst antall skoler og dagligvarebutikker.

Her er blant tenkelige oppgaver for medieveilederen:
• Opplæring i mediebruk – kurs og individuell opplæring av dem som ikke henger helt med i den nye medievirkeligheten med web 2.0, Spotify og lesebrett
• Lage registre og spillelister med lokalt innhold
• Gi alle innbyggere en kvote med kvalitetsutgivelser av gratis musikk, bøker og film – medieveilederne kan bistå med råd om hva man skal bruke sin kvote på
• La medieveilederne «stå på stand» på skolene og dagligvarebutikkene (vår tids møtested nr 1)
• Man kan tenke seg en ordning hvor den handlende melder inn ønsker på stand. Neste gang medieveilederen har «kontordag» sender han forslag til bøker, plater og filmer til bestillerens webområde eller bærbare enhet

Sorry, bibliotekarer!
Det er mulig jeg legger meg for hat hos bibliotekarer med dette innlegget. Men det er bare et velment forsøk på å bevare kompetansen deres i statlig regi inn i en usikker framtid. Det eneste som er sikkert er at behovet for noen som kan skille kvalitet fra kvantitet er større enn noen gang. Og få har den evnen bedre enn bibliotekarer, filmnerder og musikkeksperter.

Forskjell på storby og landsbygd
Det er også mulig at de største kommunene kan forsvare en fortsatt satsing på et slags modernisert bibliotek. Men da fortrinnsvis som aktivitetshus, hvor medieveiledere sitter side om side med lesesaler, klatrevegger, øvingslokaler, konsertlokaler og kafétilbud. Hvis innholdet er digitalisert, finnes det veldig mye annet og mer vettugt å bruke husleiekostnader på enn nedstøvede bøker!

Nok er nok – stopp sløsingen
Start nedskaleringen av bibliotekvesenet idag.
Stopp byggingen av nye bibliotekbygg for gårsdagens behov.
Start flyttingen til luker i veggen der folk ferdes.
Norge har over 1.000 biblioteker – og da har jeg ikke engang telt med de på skoler.
Husleiekostnadene er enorme, og dublettene (kopier av like bøker) utallige.
Bibliotekene må klare seg på en tiendedel av plassen de har idag.
Kanskje noen tomme lokaler etter nedlagte platebutikker i kjøpesentre kan leies?
Det er lokaler som størrelsesmessig passer et bibliotek uten bøker!
Og på kjøpesentrene er sannelig «folk flest».

Bibliotekarene må komme ut til folket med kompetansen sin, og ikke tro at vi skal komme til dem lenger.

Hva mener du? Ser et norsk bibliotek totalt annerledes ut i 2020, eller er dette en total overdramatisering? Kan det tenkes at bibliotekene ofres på eldrebølgens alter, i kommunepolitikernes valg mellom eiendomsskatt, sykehjemsplasser og bibliotekarer?

Publisert under Fotball

Pust nytt liv i landslagsfotballen

Nytenking må til hvis landslagsfotball skal bli gøy igjen!

Mye er feil med dagens landslagsfotball.
Det er for mange kjedelige kamper!
Gruppespill med mange kamper som ikke betyr noe.
Kvalikkamper hvor resultatet er gitt på forhånd.
Privatlandskamper hvor spillerne tenker på klubblaget.

I fjor spilte Norge 5 kvalikkamper og 5 treningskamper.
Tenk om vi heller hadde spilt 8 kvalikkamper og 2 treningskamper!

Nøkkelen er å reformere VM-kvaliksystemet.

Vi må dele Europas landslag i to – A-nasjoner og B-nasjoner.

Deretter kunne 12 plasser til Europa blitt tildelt slik:
• 3 A-grupper med Europas 27 beste lag og 3 B-grupper med de 26 dårligste
• Nr 1-3 av 9 lag i 3 A-grupper går rett til VM
• Nr 4 i A-gruppene spiller playoff mot nr 1 i 3 B-grupper
• Nr 8-9 i A-grupper bytter plass med nr 1-2 i B-grupper til neste kvalik
• Nr 7 i A-gruppene spiller playoff med nr 3 i B-grupper om A-plasser i neste kvalik

En loddtrekning hvor lagene ble seedet etter FIFA-rankingen ga meg disse gruppene, sortert med høyest rankede land først:

A1: Nederland, Tyskland, Kroatia, Hellas, Ukraina, Danmark, Norge, Tyrkia, Latvia
A2: Spania, Portugal, England, Serbia, Tsjekkia, Bulgaria, Slovakia, Romania, Skottl.
A3: Italia, Frankrike, Russland, Sveits, Israel, Slovenia, Irland, Nord-Irland, Sverige
B1: Ungarn, Østerrike, Belgia, Montenegro, Island, Armenia, Færøyene, Liecht., San M.
B2: Bosnia, Polen, Makedonia, Hviterussl., Moldova, Estland, Georgia, Luxemb., And.
B3: Finland, Litauen, Kypros, Wales, Albania, Aserbadjan, Kazakhstan, Malta.

Kommentar: Tilfeldigvis ga «trekningen» en tilsynelatende enkel A3-gruppe, og en veldig østdominert B2-gruppe. Trekningen og seeding vil vel også i framtida måtte bety litt for landenes muligheter for VM-plass.

Ni lag i hver gruppe hadde gjort at flere av de internasjonale kampdatoene hadde gått med til kvalikkamper, og desto færre til meningsløse treningskamper. Delingen av lagene i to nivåer ville ført til flere kamper mot jevnere motstand. Systemet med opprykk og nedrykk mellom A- og B-nivå hadde ført til at tilnærmet alle land i Europa ville ha noe å spille for fram til 16. serierunde.

Hva med EM?
EM er faktisk en helt annen skål. Fra 2016 skal 24 lag delta i sluttspillet der, og da blir gruppespillene noe helt annet enn i VM hvor nåløyet er så trangt som 13 lag fra Europa, som kanskje skal reduseres til 12 fordi Asia presser FIFA. Så mitt forslag er at EM fortsetter med et kvaliksystem som likner mer på dagens, hvor alle lag blandes sammen. Dermed sikres samtlige land i Europa møter med storlag hvert fjerde år også, fordi de store nasjonene som Italia, England, Spania osv blir spredt utover de 8-9 gruppene. Og minst 2 lag fra hver gruppe vil gå til EM.

Hva mener du? Er du enig i at det bare er en brøkdel av de årlige landskampene som er interessante å se på? Kunne dette forslaget fungert?

Publisert under Sarpsborg

Videoblogg: Sarpsborg i fortid og framtid

Intervjuer er Vårt Lands reportasjeleder Trygve Jordheim og temaet er Sarpsborg og Nedre Glomma-regionen i fortid og framtid.

Videobloggen er laget med Bambuser, et veldig tiltalende verktøy. Enkelt sagt var det bare å starte innspillingen med det innebygde webkameraet på Trygves Macbook, og vips så fikk man både live streaming av intervjuet og tilgang til en lagret kopi etterpå.

Det er et konstruert intervju for å trene på bruken av Bambuser, noe du skjønner når du kommer til den uproffe avslutningen. Intervjuet er en del av kurset Nettjournalistikk på Institutt for Journalistikk i Fredrikstad.

Publisert under Media

Død over papiravisen

For meg har hvert tiår vært preget av hver sin medierevolusjon. Kabel-TV da jeg var liten, mobiltelefonen da jeg var ungdom, bredbånd mens jeg studerte. Den neste revolusjonen tror jeg blir lesebrett. Eller surfebrett og Ipad, som det også kalles.

Jeg tror lesebrett vil presse seg inn mellom laptopen og Ipoden. I framtida har man kanskje en stasjonær flatskjerm med internett, samt lesebrett og Iphone. Da trenger mange verken Ipod eller laptop. Jeg tror lesebrettet blir med i parken, i senga og på kjøkkenet. Jeg tror folk vil både lese, spille, surfe og kommunisere med lesebrettet.

Lesebrettet vil gjøre det lettere å ta betalt for innholdet fra papiraviser. Iphone har bevist at folk er villige til å betale noen slanter for nyttig innhold. Problemet per i dag er først og fremst at papiravisene ikke vil gjøre noe med prisene. Hvorfor skal jeg betale 2000 kr for et tungvint PDF-abonnement på en avis? Når det ikke er kostnader til trykking og distribusjon? Hvorfor skal det da koste det samme som for en avis tilkjørt til min postkasse?

TV-kanalene har skjønt det. På web-tv tar de betalt for programmer og perioder. 29 kroner programmet eller 599 kroner året? Velg selv.

Avisene burde også tatt betalt for saker eller perioder, og samtidig sluttet å legge ut store deler av stoffet gratis. 2 kroner saken (mobilbetaling) eller 49 kroner måneden for full tilgang? Velg selv. Ikke 20 kroner per UTGAVE eller 2000 kr året som nå. Men de tør jo ikke, fordi alt for mange hadde gått over fra papirutgaven hvis de kunne få nøyaktig det samme produktet for kvart pris på nett.

På ett eller annet tidspunkt MÅ likevel de døende avisene ta drastiske grep som å:
• Fjerne alt gratisstoff fra nettutgaven unntatt hendelsesnyheter (ulykker og pressekonferanser) og live-oppdateringer fra sport, som brukes for å drive trafikken i været
• Legge ut alt stoff fra papirutgaven med titler, ingresser og starten på brødteksten hvor man må betale 2-5 kroner for å få tilgang til hele saken (man kan ha en mobilsaldo på eksempelvis 50 kroner for å slippe betalingstransaksjoner hver gang)
• Tilby gunstige kvartalsabonnementer til 149,- og årsabonnementer til 499,- for å bygge opp en base av betalende webabonnenter som slipper å stri med mikrobetaling pr sak
• Nedbemanne papiravisens distribusjonsnett, trykkeri, typografer og administrasjon i takt med kannibaliseringen etter hvert som opplagsfallet tiltar

Lesebrettene kan her bidra til å øke webinntektene så mye at aviseierne til slutt klarer å slutte å være så bekymret for de fallende papirinntektene, og ikke så skeptiske til Apple-freaker som heller betaler 199 kr for en lokalavisapplikasjon enn 2199 kr for et årsabonnement på papiravisen.

Den glade meldingen er: Det er håp for journalister! Det trengs en kritisk motvekt til fjortisbloggere, realitystjerner og partiske næringslivsfolk og politikere!

Overlevelsesstrategi nr 1 for journalister: Fjern unødvendige yrkesgrupper
Tiden da enhver by hadde en avis med 15 journalister, 5 typografer, 10 markedsfolk, 5 trykkere og 30 bud er forbi. Men for de 10 beste journalistene er fremtiden på nett lys. Men da må de jobbe med gode programmerere og forretningsutviklere. Annonser? Fortrinnsvis i et selvbetjent system med lave kostnader, men det skader vel ikke med en lokalkjent selger eller fem!

Overlevelsesstrategi nr 2 for journalister: Skap deg et navn på nett
En god del journalister kan trolig også livnære seg av egen blogg eller eget nyhetsnettsted, den dagen markedsbudsjettene virkelig flyttes over til nett, og med automatiske annonseløsninger som gjør at bloggerne kan konsentrere seg om å skrive godt, ikke måtte selge annonser.

 

Publisert under Media

Kan Aftenposten knekke lokalavisene?

Aftenposten står svært sterkt på Østlandet.
Mange ergrer seg nok over å måtte ha to aviser, lokalavisa OG Aftenposten.
Kan Aftenposten dekke begge behov?

Hva om Aftenposten delte seg i en riksdel og en lokaldel, hvor lokaldelen varierte med hvor du bor?

Tenk en frokost hvor innflytterparet Truls og Tina i Tønsberg kan kose seg med Aftenpostens gode dekning av Norge og verden, men i tillegg har de Vestfold-delen som gir de viktigste nyhetene fra både Tønsberg og nabobyene. Tina jobber i Sandefjord, og Truls har foreldre i Larvik, så Vestfold-perspektivet føles like naturlig som den mer snevre Tønsbergs Blad som bare skriver om byen hvor de «tilfeldigvis» bor – først og fremst fordi det er Tønsberg som har en akseptabel pendleravstand til Oslo. Truls og Tina er glade for å spare de over 2.200 kronene i året som Tønsbergs Blad kostet, og bruker heller pengene på Spotify Premium og det lokale kulturlivet!

Aftenposten har alt delt Aften-utgaven, som blant annet finnes i egne varianter for Asker/Bærum, vestkanten og Groruddalen. Men Aftenposten står sterkt mye lenger ut enn til Ikea-varehusene. Se på Aviskatalogens opplagstall hvor sterkt morgenutgaven til Aftenposten står i ulike regioner:

ASKER/BÆRUM
Aftenposten 30.517
Budstikka 27.233
Aften 18.337
VG 8.294
Dagens Næringsliv 7.388

ROMERIKE
Romerikes Blad 36.847
Aftenposten 19.378
VG 18.319
Aften 9.570
Eidsvoll Ullensaker Blad 7.473

FOLLO
Aftenposten 16.290
Østlandets Blad 14.644
Aften 9.355
Akershus Amtstidende 8.262
VG 6.734

ØSTFOLD
Fredriksstad Blad 22.483
VG 18.892
Sarpsborg Arbeiderblad 14.382
Aftenposten 13.247
Moss Avis 13.222

VESTFOLD
Tønsbergs Blad 29.275
VG 15.180
Sandefjords Blad 13.707
Østlands-Posten 13.498
Aftenposten 11.170

DRAMMEN/KONGSBERG
Drammens Tidende 34.966
VG 12.839
Aftenposten 9.998
Laagendalsposten 9.098
Dagbladet 4.726

OSLO
Aftenposten 99.474
Aften 80.952
VG 36.564
Dagens Næringsliv 26.197
Dagbladet 24.124

Aftenposten bør vurdere å lage ti lokalvarianter av morgenavisa si i de regionene hvor de har allerede har 10.000 abonnnenter – tall som sikkert kan dobles om folk kutter ut lokalavisa si:
• Vestkanten
• Sentrum
• Groruddalen
• Nordstrand
• Follo
• Asker/Bærum
• Romerike
• Østfold
• Vestfold
• Drammen/Kongsberg

De siste 47.482 eksemplarene i opplaget til Aftenposten er spredt over hele landet, mange av dem i regioner som har «regionaviser» som dekker nasjonale begivenheter godt. Aftenposten Stavanger har nok ikke en snøballs sjans i helvete mot Aftenbladet. Men i Oslofjord-regionen er problemet sneversynte lokalaviser som ikke engang dekker det som skjer i nabobyen ti minutter unna – og det gir mulighetsrom for en riksavis med et regionperspektiv i en egen del.

Jeg vil ikke ha to papiraviser – jeg vil ha én avis som gir meg de viktigste nyhetene fra både verden, hovedstaden og regionen jeg bor – akkurat som NRK med Dagsrevyen og distriktskontorer dekker dette behovet på TV.

Hva mener du? Er det dødfødt å forsøke å utvikle papiravisene, eller vil de leve lenger hvis de tilpasses moderne behov?

Publisert under Vei

Veiprosjektet vi bør satse på

Veier er noe herk. Men enda verre var det at 20 mennesker i året døde på E6 og E18. Derfor var det riktig å bygge motorvei fra Svinesund til Porsgrunn og fra Tusenfryd til Momarken.

Men hvordan kommer man seg fra Fredrikstad til motorveien? Fra Askim til Rygge? Og fra Momarken til Tønsberg? Nettopp. Veinettet i Norge er ikke ferdig. Det gjenstår ett, stort veiprosjekt før Østlandet har et veinett for framtida – og det blogger jeg om her.

De siste årene er det bygd 8 mil motorvei gjennom Østfold.
Fra Moss til Halden og fra Spydeberg til Mysen suser man i 100!

Nå er det mange som vil bygge vei for å løse køer i bykjernene.
Disse køene må løses med tog og buss – ikke asfalt og eksos.

Neste veiprosjekt bør heller avlaste Oslo og binde nye regioner sammen.
Sju mil tverrvei fra Fredrikstad til Askim og Tønsberg til Rygge vil gjøre dette.

Da kan alle dagpendle overalt i Vestfold og Østfold på sikre veier.
Moss Lufthavn Rygge og Kalnes-sykehuset blir mer tilgjengelig for flere.

Det er billig å bygge vei utenfor bykjernene. Mye billigere enn i sentrum.

Dette er Tverrveien
• 3 mil firefeltsvei fra E18 i Tønsberg til E6 i Rygge
• Ny tunnel under Oslofjorden fra Slagentangen til Larkollen
• Ny bro over Glomma i Fredrikstad fra Torp til Dikeveien
• 1 mil firefeltsvei fra Dikeveien til E6 ved Kalnes
• 3 mil trefeltsvei med midtdeler fra Kalnes til Vamma bro i Askim
• Forbindelsen Vamma-E18-Askim sentrum er allerede under utbygging

Vis Tverrveien i et større kart

Se alle utfordringene som løses
• Reduserer rushkøene i Fredrikstad og videre mot Sarpsborg
• Gir Fredrikstad en firefeltsforbindelse til E6
• Østfold og Vestfold danner Norges nest største arbeidsmarked
• En enorm innsparing i reisetid mellom kontinentet og sørlandsskysten
• Den korteste og raskeste forbindelsen mellom indre og ytre Østfold
• Raskest og sikrest mulig vei fra Fredrikstad/indre Østfold til Kalnes-sykehuset
• En god vei fra indre Østfold til Moss Lufthavn Rygge
• Avlaster Skiptvet sentrum og Rakkestad for tungtrafikk
• Bastø Fosen legges ned og Moss frigjøres fra ferjekøene

Derfor er Tverrveien best
• Nye broutbygginger i Fredrikstad sentrum og Sarpsborg sentrum løser ikke det faktum at mye av trafikken ikke hadde trengt å gå innom sentrum
• Østfold, Vestfold og Grenland har totalt flere innbyggere enn hele Akershus, men mangelen på fast forbindelse gjør at Oslo dominerer Østlandet selv om langt flere bor utover i fjorden
• Askim og Fredrikstad/Sarpsborg er befolkningssentrum i hver sin del av fylket, men i dag prioriterer politikerne tverrveier via Hobøl og Rakkestad framfor en kjappest mulig forbindelse mellom E18 og E6 midt i fylket
• Fredrikstad er Norges 6. største by og trenger sårt en trafikksikker forbindelse til E6 – Kalnes-Fredrikstad blir 13 km og vil kunne overta Oslo-trafikken
• Reisetiden fra Askim til Fredrikstad/Rygge vil bli drøyt 30 minutter, mot 50 nå
• Reisetiden fra Sarpsborg til Tønsberg vil bli drøyt 30 minutter, mot 90 nå
• Nye pendlingsstrømmer skapes – Oslo-gryta får velfortjent avlastning
• Et strategisk prosjekt for helseberedskap, næringsutvikling og trafikksikkerhet

Klarte vi å få 8 mil med motorvei på et tiår, klarer vi 7 mil med tverrvei!
Bli forkjemper for å binde Oslofjordregionen sammen du også!