Sarpsborg – den flotte byen alle forakter

Boligpriser og ryktet til en by er som regel et resultat av byens attraktivitet.
At Sarpsborg har lavest boligpriser
i Norges boligprisstatistikk, er derfor en gåte.

Med byens mange kvaliteter, burde ikke byen ha et fatalt omdømme. Ryktet ER fælt:
Ni ganger så mange Oslo-folk
kunne tenke seg å flytte til Fredrikstad som til Sarp.

Uansett tilbud pleier Oslo-nærhet å avgjøre boligprisene. Men ikke her:
Boligprisene gjenspeiler ikke at man med ny E6 kjører lovlig til Oslo på 50 minutter.

I dette blogginnlegget har jeg oppsummert mitt syn på Sarpsborg.
Så får du tenke ditt om hvorvidt dette er en by som bør ha gi-bort-priser på svære hus!

SARPSBORG er NORGES TIENDE STØRSTE BY og fyller 1000 ÅR I 2016.

Tenk å BO BILLIG et sted du kan STÅ PÅ SKI I MARKA og BADE I SKJÆRGÅRDEN!
Tenk å både ha KORT VEI TIL OSLO, SVERIGE OG FLYPLASS med ruter til 22 land!

Sarpsborg har alt dette, og mer til:
BARNAS PARADIS med Superland og Eventyrfabrikken!
RIKT BYLIV med over 20 kafeer, utesteder og restauranter i og rundt gågata!
SHOPPINGBY som er en av fire norske byer med to kjøpesentre med over 70 butikker!

I tillegg er vi Norges GOLFHOVEDSTAD og har EUROPAS STØRSTE FOSS midt i byen!

Sarpsborg har en unik beliggenhet…

…i løpet av ti minutter er du:
Gått av toget i  Fredrikstad, med bryggepromenade og vår best bevarte festningsby
På vei over Svinesund og inn i Sverige med svært hyggelige priser på mat og tjenester
Ute i et løypenett med alpinbakker og milevis av langrennsløyper med kunstsnø

…i løpet av en halvtime er du:
Gjennom sikkerhetskontrollen på Rygge, med et enormt rutetilbud i innland og utland
Ferdig med dagens første bad på byens største skjærgårdsstrand med fire kiosker

…i løpet av en time er du:
Framme i ti forskjellige byer, med de varierte mulighetene dette gir for å få seg jobb
Ferdig parkert på jobben i Oslo hvis du kjører utenom den verste rushtiden
Over halvveis til Göteborg med ekspressferge som bruker 2 timer til Danmark

Og sist, men ikke minst: Her er det TRYGT Å BO og LETT Å BLI KJENT med folk!
Glemte jeg si at vi har NORGES STØRSTE FESTIVAL og FLEST SOLDAGER I NORGE?
Dessuten lager Sarpsborg nå et av NORGES KULESTE STEDER Å JOBBE.

Er du enig i opplistingen av kvaliteter i Sarpsborg?
Tror du folk flest vet om disse kvalitetene?
Eller hvorfor mener du at Sarpsborg er en fæl by som fortjener sitt dårlige rykte?

Legg inn dine tanker i kommentarfeltet!

De 10 beste bloggene i Fredrikstad og Sarpsborg

Glommabyen er full av bloggere, men noen er mer lesverdige enn andre.
Her er de ti bloggene som du bør følge tettere enn resten av ræsket.


1. Busters Notater
Din daglige dose refleksjon og fascinasjon. En ren bildeblogg, og da snakker vi ett bilde per dag i det samme kvadratiske formatet. Erklært Fredrikstad-patriot, men finner mange motiver i Sarpsborgs grå fabrikkverden.

2. Caroline Holmskau
Sarpsborg-bosatt Nylende-jente med 145 i IQ, kundesenterjobb på Grålum, millionærpappa og silikonpupper. En kombinasjon som bare MÅ bli lesverdig. Kjent fra Se og Hør-oppslag da hun vraket sportsbilen sin og et hatobjekt blant landets Jokke & Valentinerne-fans fordi jentegruppa hennes lagde technocoveren «Her kommer sommeren».

3. Elusive Moose
Hvor tar elgen skrivegløden fra? Innflytter som åpenbart har lagt sin elsk på regionen, med enorm produksjon av innlegg om alt fra turmål til spisesteder, severdigheter og begivenheter. Fin miks av bilder, rankinglister og uventede innspill. Har du blitt en sofagris? Elusive Moose lærer deg å se Østfold med nye øyne!

4. André Solvang
25-åring fra Fredrikstad som har spesialisert seg på å grave frem 90-tallsnostalgi og syke Youtube-klipp. Lokale innslag omhandler oftest biluhell og FFK. Lenge eneste heterofile, mannlige blogger på Blogg.nos Topp 100. Det sier ikke lite. Spesialisert seg på å skrive med og for rosabloggerne, et lurt triks for å få høye lesertall!

5. Thomas Hansen
Enda en Fredrikstad-kar med livet foran seg. Her er det Spotify-spillelister, fotball, trening og motivasjonstips det går i. Personlig trener på Elixia og ivrig bidragsyter i Begby IL.

6. Vibeke Hansen
Ingen ringere enn Sarpsborgs egen regjerende mester i FHMs Forsidejakten. Bloggen bærer preg av de tre jobbene denne travle jenta har: karrieren i Gina Tricot-systemet, sporadiske vakter på Esso Grålum og modelloppdrag. Aller størst nytteverdi har vel de lange innleggene fulle av treningstips.

7. Kai Olav Winther
Pensjonert og Drøbak-bosatt eksilsarping som med bloggen SarpsborgNotater følger med i hjemstedets ve og vel. Her blir alt fra politikk til idrett tatt opp, gjerne med et humoristisk skråblikk. Bloggosfærens svar på den hyggelige og pratsomme gubben på benken på torvet.

8. Caroline Berg
Fotballfrue og hele Norges bloggkronprisesse bak dronning Voe. Fotballkjæreste og planer om eventyrbryllup i Sverige holder dog ikke til topplassering her. Men en soleklar ener for deg som elsker å lese om Aylar-hunder og sminketips. Stoler ikke på Oslo-frisører og reiser til Sarp hver gang håret skal fikses.

9. Knut Sparhell
Det politiske innslaget fra Fredrikstad på lista. Veldig allsidig i temaene og skriver mye om nasjonale temaer. Likevel kanskje aller best når han velter seg i Østfold-patriotisme og samferdselsengasjement.

10. Camilla Fors
Noen år etter Charterfeber-skandalen (var umyndig uten at TV3 visste det) og FHM-forsiden er narvikingen i penthouseleiligheten på bryggepromenaden tilbake i riksmedia med VGTV-serien «Rikingen». Vi som har fulgt bloggen har allerede i mange år kunnet følge det utsvevende livet hennes med 25 år eldre millionærtype. Camilla kaller silikonpuppene sine fantastiske, mens typen kaller dem «Norway Cup». Enough said.

Noen vil kanskje savne Ida-ene Aune Jørgensen (trøndersarping), Bianca Klemetsen (Fredrikstads Ida Wulff) og Jackson (bedre kjent som Virrvarr) på lista – men det er altså bare plass til ti! I kategorien for stort engasjement må vi også nevne bysynserne Lars Thoresen (FFK-fanatiker) og  Roger Larsen (sinnAPetimeter)!

Hvilke sarpinger og frekstinger følger du bloggene til?

Avstemning: Hvilken blogg er best i Sarpsborg og Fredrikstad?

Jeg tok opp saken med Aftenpostens leserombud, men møtte lite forståelse.

Korrespondenter i eget rike?

Noe av det beste i Aftenposten er spaltene med de daglige hverdagsanekdotene til korrespondentene deres. Det er utrolig artig å få et innblikk i store og små utfordringer i Moskva, Amman, Wien og Washington. Men denne skriveformen kunne også vært brukt innenlands!

Jeg tok opp saken med Aftenpostens leserombud, men møtte lite forståelse.

Hva om Aftenposten skaffer seg et korps av lokale journalister eller bloggere som får skrive noen spalter i året fra hjemstedene sine?

Det bør være en miks av de største byene utenfor Oslo, og noen småsteder.
Hva med Drammen, Fredrikstad, Hamar, Skien, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Tromsø, et nybyggersted på Romerike og en fraflyttingsbygd i Finnmark?

Korrespondentene måtte fulgt litt med i nabobyene også, naturligvis. Den gode historien kan jo være fra Arendal, Moss eller Molde.

Jeg tror dette korrespondentkorpset kunne fått fram mange begivenheter, utfordringer og problemstillinger som på sin måte er like fjerne og eksotiske for en Oslo-beboer som de man strever med i Jordan og Belgia.

Festivaler eller folkemøter som ellers ikke ville blitt nevnt i riksmedia. Lokale tradisjoner som pølse i vaffel i Østfold og folkefest på bandy langs Drammenselva på 2. juledag hadde sikkert passet i en slik form. For ikke å snakke om kuriositeten med det rare partiet BBL som har nesten rent flertall på Hamar.

Nå må vi nordmenn snart begynne å se det eksotiske rett utenfor egen stuedør!

Død over biblioteket, videosjappa og platebutikken

Død over biblioteket, videosjappa og platebutikken.
Lenge leve bibliotekaren, filmnerden og musikkeksperten.

Bredbånd, lesebrett og Spotify snur opp ned på norsk kulturlandskap.
Leie-DVDen, boka og CD-en er snart museumsgjenstander!

Det positive med dette: Bort med kostnadene til trykking, distribusjon og lagring av fysiske eksemplarer. Selv om prisene for digitale eksemplarer er lavere, kan det bli mer penger til forfattere, filmskapere og musikere når alle parasittene av noen mellomledd nå utraderes.

Langt mindre omtalt: Hva skjer nå med norske biblioteker, videobutikker og platebutikker? De utraderes snart. Poenget med dem er fullstendig borte, når man ikke lenger trenger å bevege seg ut av stua for å få tak i nye eksemparer.

Det uhorvelig triste med dette er: Hva skjer med kompetansen til bibliotekaren, filmnerden og musikkeksperten bak kassa? La disse få beholde et levebrød hvor de får brukt denne kulturkunnskapen!

Staten vil spare store midler når husleiekostnaden til biblioteker forsvinner. Og når trykking og distribusjon ikke lenger koster, blir det rom for å støtte flere forfattere, filmskapere og musikere.

Men den virkelige store budsjettposten er det 430 norske kommuner har brukt på å bygge og vedlikeholde hver sine biblioteker, samt lønne en rekke bibliotekarer. La oss opprettholde kompetansen gjennom å gi nye oppgaver til ekspertisen!

La oss opprette det statslønnede yrket medieveileder. Gi hver medarbeider et bestemt dekningsområde i kommunen, som dekker et visst antall skoler og dagligvarebutikker.

Her er blant tenkelige oppgaver for medieveilederen:
• Opplæring i mediebruk – kurs og individuell opplæring av dem som ikke henger helt med i den nye medievirkeligheten med web 2.0, Spotify og lesebrett
• Lage registre og spillelister med lokalt innhold
• Gi alle innbyggere en kvote med kvalitetsutgivelser av gratis musikk, bøker og film – medieveilederne kan bistå med råd om hva man skal bruke sin kvote på
• La medieveilederne «stå på stand» på skolene og dagligvarebutikkene (vår tids møtested nr 1)
• Man kan tenke seg en ordning hvor den handlende melder inn ønsker på stand. Neste gang medieveilederen har «kontordag» sender han forslag til bøker, plater og filmer til bestillerens webområde eller bærbare enhet

Sorry, bibliotekarer!
Det er mulig jeg legger meg for hat hos bibliotekarer med dette innlegget. Men det er bare et velment forsøk på å bevare kompetansen deres i statlig regi inn i en usikker framtid. Det eneste som er sikkert er at behovet for noen som kan skille kvalitet fra kvantitet er større enn noen gang. Og få har den evnen bedre enn bibliotekarer, filmnerder og musikkeksperter.

Forskjell på storby og landsbygd
Det er også mulig at de største kommunene kan forsvare en fortsatt satsing på et slags modernisert bibliotek. Men da fortrinnsvis som aktivitetshus, hvor medieveiledere sitter side om side med lesesaler, klatrevegger, øvingslokaler, konsertlokaler og kafétilbud. Hvis innholdet er digitalisert, finnes det veldig mye annet og mer vettugt å bruke husleiekostnader på enn nedstøvede bøker!

Nok er nok – stopp sløsingen
Start nedskaleringen av bibliotekvesenet idag.
Stopp byggingen av nye bibliotekbygg for gårsdagens behov.
Start flyttingen til luker i veggen der folk ferdes.
Norge har over 1.000 biblioteker – og da har jeg ikke engang telt med de på skoler.
Husleiekostnadene er enorme, og dublettene (kopier av like bøker) utallige.
Bibliotekene må klare seg på en tiendedel av plassen de har idag.
Kanskje noen tomme lokaler etter nedlagte platebutikker i kjøpesentre kan leies?
Det er lokaler som størrelsesmessig passer et bibliotek uten bøker!
Og på kjøpesentrene er sannelig «folk flest».

Bibliotekarene må komme ut til folket med kompetansen sin, og ikke tro at vi skal komme til dem lenger.

Hva mener du? Ser et norsk bibliotek totalt annerledes ut i 2020, eller er dette en total overdramatisering? Kan det tenkes at bibliotekene ofres på eldrebølgens alter, i kommunepolitikernes valg mellom eiendomsskatt, sykehjemsplasser og bibliotekarer?

Pust nytt liv i landslagsfotballen

Nytenking må til hvis landslagsfotball skal bli gøy igjen!

Mye er feil med dagens landslagsfotball.
Det er for mange kjedelige kamper!
Gruppespill med mange kamper som ikke betyr noe.
Kvalikkamper hvor resultatet er gitt på forhånd.
Privatlandskamper hvor spillerne tenker på klubblaget.

I fjor spilte Norge 5 kvalikkamper og 5 treningskamper.
Tenk om vi heller hadde spilt 8 kvalikkamper og 2 treningskamper!

Nøkkelen er å reformere VM-kvaliksystemet.

Vi må dele Europas landslag i to – A-nasjoner og B-nasjoner.

Deretter kunne 12 plasser til Europa blitt tildelt slik:
• 3 A-grupper med Europas 27 beste lag og 3 B-grupper med de 26 dårligste
• Nr 1-3 av 9 lag i 3 A-grupper går rett til VM
• Nr 4 i A-gruppene spiller playoff mot nr 1 i 3 B-grupper
• Nr 8-9 i A-grupper bytter plass med nr 1-2 i B-grupper til neste kvalik
• Nr 7 i A-gruppene spiller playoff med nr 3 i B-grupper om A-plasser i neste kvalik

En loddtrekning hvor lagene ble seedet etter FIFA-rankingen ga meg disse gruppene, sortert med høyest rankede land først:

A1: Nederland, Tyskland, Kroatia, Hellas, Ukraina, Danmark, Norge, Tyrkia, Latvia
A2: Spania, Portugal, England, Serbia, Tsjekkia, Bulgaria, Slovakia, Romania, Skottl.
A3: Italia, Frankrike, Russland, Sveits, Israel, Slovenia, Irland, Nord-Irland, Sverige
B1: Ungarn, Østerrike, Belgia, Montenegro, Island, Armenia, Færøyene, Liecht., San M.
B2: Bosnia, Polen, Makedonia, Hviterussl., Moldova, Estland, Georgia, Luxemb., And.
B3: Finland, Litauen, Kypros, Wales, Albania, Aserbadjan, Kazakhstan, Malta.

Kommentar: Tilfeldigvis ga «trekningen» en tilsynelatende enkel A3-gruppe, og en veldig østdominert B2-gruppe. Trekningen og seeding vil vel også i framtida måtte bety litt for landenes muligheter for VM-plass.

Ni lag i hver gruppe hadde gjort at flere av de internasjonale kampdatoene hadde gått med til kvalikkamper, og desto færre til meningsløse treningskamper. Delingen av lagene i to nivåer ville ført til flere kamper mot jevnere motstand. Systemet med opprykk og nedrykk mellom A- og B-nivå hadde ført til at tilnærmet alle land i Europa ville ha noe å spille for fram til 16. serierunde.

Hva med EM?
EM er faktisk en helt annen skål. Fra 2016 skal 24 lag delta i sluttspillet der, og da blir gruppespillene noe helt annet enn i VM hvor nåløyet er så trangt som 13 lag fra Europa, som kanskje skal reduseres til 12 fordi Asia presser FIFA. Så mitt forslag er at EM fortsetter med et kvaliksystem som likner mer på dagens, hvor alle lag blandes sammen. Dermed sikres samtlige land i Europa møter med storlag hvert fjerde år også, fordi de store nasjonene som Italia, England, Spania osv blir spredt utover de 8-9 gruppene. Og minst 2 lag fra hver gruppe vil gå til EM.

Hva mener du? Er du enig i at det bare er en brøkdel av de årlige landskampene som er interessante å se på? Kunne dette forslaget fungert?

Videoblogg: Sarpsborg i fortid og framtid

Intervjuer er Vårt Lands reportasjeleder Trygve Jordheim og temaet er Sarpsborg og Nedre Glomma-regionen i fortid og framtid.

Videobloggen er laget med Bambuser, et veldig tiltalende verktøy. Enkelt sagt var det bare å starte innspillingen med det innebygde webkameraet på Trygves Macbook, og vips så fikk man både live streaming av intervjuet og tilgang til en lagret kopi etterpå.

Det er et konstruert intervju for å trene på bruken av Bambuser, noe du skjønner når du kommer til den uproffe avslutningen. Intervjuet er en del av kurset Nettjournalistikk på Institutt for Journalistikk i Fredrikstad.

Oslofjorden

Veiprosjektet vi bør satse på

Veier er noe herk. Men enda verre var det at 20 mennesker i året døde på E6 og E18. Derfor var det riktig å bygge motorvei fra Svinesund til Porsgrunn og fra Tusenfryd til Momarken.

Men hvordan kommer man seg fra Fredrikstad til motorveien? Fra Askim til Rygge? Og fra Momarken til Tønsberg? Nettopp. Veinettet i Norge er ikke ferdig. Det gjenstår ett, stort veiprosjekt før Østlandet har et veinett for framtida – og det blogger jeg om her.

De siste årene er det bygd 8 mil motorvei gjennom Østfold.
Fra Moss til Halden og fra Spydeberg til Mysen suser man i 100!

Nå er det mange som vil bygge vei for å løse køer i bykjernene.
Disse køene må løses med tog og buss – ikke asfalt og eksos.

Neste veiprosjekt bør heller avlaste Oslo og binde nye regioner sammen.
Sju mil tverrvei fra Fredrikstad til Askim og Tønsberg til Rygge vil gjøre dette.

Da kan alle dagpendle overalt i Vestfold og Østfold på sikre veier.
Moss Lufthavn Rygge og Kalnes-sykehuset blir mer tilgjengelig for flere.

Det er billig å bygge vei utenfor bykjernene. Mye billigere enn i sentrum.

Dette er Tverrveien
• 3 mil firefeltsvei fra E18 i Tønsberg til E6 i Rygge
• Ny tunnel under Oslofjorden fra Slagentangen til Larkollen
• Ny bro over Glomma i Fredrikstad fra Torp til Dikeveien
• 1 mil firefeltsvei fra Dikeveien til E6 ved Kalnes
• 3 mil trefeltsvei med midtdeler fra Kalnes til Vamma bro i Askim
• Forbindelsen Vamma-E18-Askim sentrum er allerede under utbygging

Vis Tverrveien i et større kart

Se alle utfordringene som løses
• Reduserer rushkøene i Fredrikstad og videre mot Sarpsborg
• Gir Fredrikstad en firefeltsforbindelse til E6
• Østfold og Vestfold danner Norges nest største arbeidsmarked
• En enorm innsparing i reisetid mellom kontinentet og sørlandsskysten
• Den korteste og raskeste forbindelsen mellom indre og ytre Østfold
• Raskest og sikrest mulig vei fra Fredrikstad/indre Østfold til Kalnes-sykehuset
• En god vei fra indre Østfold til Moss Lufthavn Rygge
• Avlaster Skiptvet sentrum og Rakkestad for tungtrafikk
• Bastø Fosen legges ned og Moss frigjøres fra ferjekøene

Derfor er Tverrveien best
• Nye broutbygginger i Fredrikstad sentrum og Sarpsborg sentrum løser ikke det faktum at mye av trafikken ikke hadde trengt å gå innom sentrum
• Østfold, Vestfold og Grenland har totalt flere innbyggere enn hele Akershus, men mangelen på fast forbindelse gjør at Oslo dominerer Østlandet selv om langt flere bor utover i fjorden
• Askim og Fredrikstad/Sarpsborg er befolkningssentrum i hver sin del av fylket, men i dag prioriterer politikerne tverrveier via Hobøl og Rakkestad framfor en kjappest mulig forbindelse mellom E18 og E6 midt i fylket
• Fredrikstad er Norges 6. største by og trenger sårt en trafikksikker forbindelse til E6 – Kalnes-Fredrikstad blir 13 km og vil kunne overta Oslo-trafikken
• Reisetiden fra Askim til Fredrikstad/Rygge vil bli drøyt 30 minutter, mot 50 nå
• Reisetiden fra Sarpsborg til Tønsberg vil bli drøyt 30 minutter, mot 90 nå
• Nye pendlingsstrømmer skapes – Oslo-gryta får velfortjent avlastning
• Et strategisk prosjekt for helseberedskap, næringsutvikling og trafikksikkerhet

Klarte vi å få 8 mil med motorvei på et tiår, klarer vi 7 mil med tverrvei!
Bli forkjemper for å binde Oslofjordregionen sammen du også!