Publisert under Media

Korrespondenter i eget rike?

Noe av det beste i Aftenposten er spaltene med de daglige hverdagsanekdotene til korrespondentene deres. Det er utrolig artig å få et innblikk i store og små utfordringer i Moskva, Amman, Wien og Washington. Men denne skriveformen kunne også vært brukt innenlands!

Jeg tok opp saken med Aftenpostens leserombud, men møtte lite forståelse.
Hva om Aftenposten skaffer seg et korps av lokale journalister eller bloggere som får skrive noen spalter i året fra hjemstedene sine?

Det bør være en miks av de største byene utenfor Oslo, og noen småsteder.
Hva med Drammen, Fredrikstad, Hamar, Skien, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Tromsø, et nybyggersted på Romerike og en fraflyttingsbygd i Finnmark?

Korrespondentene måtte fulgt litt med i nabobyene også, naturligvis. Den gode historien kan jo være fra Arendal, Moss eller Molde.

Jeg tror dette korrespondentkorpset kunne fått fram mange begivenheter, utfordringer og problemstillinger som på sin måte er like fjerne og eksotiske for en Oslo-beboer som de man strever med i Jordan og Belgia.

Festivaler eller folkemøter som ellers ikke ville blitt nevnt i riksmedia. Lokale tradisjoner som pølse i vaffel i Østfold og folkefest på bandy langs Drammenselva på 2. juledag hadde sikkert passet i en slik form. For ikke å snakke om kuriositeten med det rare partiet BBL som har nesten rent flertall på Hamar.

Nå må vi nordmenn snart begynne å se det eksotiske rett utenfor egen stuedør!

Publisert under Media

Død over biblioteket, videosjappa og platebutikken

Død over biblioteket, videosjappa og platebutikken.
Lenge leve bibliotekaren, filmnerden og musikkeksperten.

Bredbånd, lesebrett og Spotify snur opp ned på norsk kulturlandskap.
Leie-DVDen, boka og CD-en er snart museumsgjenstander!

Det positive med dette: Bort med kostnadene til trykking, distribusjon og lagring av fysiske eksemplarer. Selv om prisene for digitale eksemplarer er lavere, kan det bli mer penger til forfattere, filmskapere og musikere når alle parasittene av noen mellomledd nå utraderes.

Langt mindre omtalt: Hva skjer nå med norske biblioteker, videobutikker og platebutikker? De utraderes snart. Poenget med dem er fullstendig borte, når man ikke lenger trenger å bevege seg ut av stua for å få tak i nye eksemparer.

Det uhorvelig triste med dette er: Hva skjer med kompetansen til bibliotekaren, filmnerden og musikkeksperten bak kassa? La disse få beholde et levebrød hvor de får brukt denne kulturkunnskapen!

Staten vil spare store midler når husleiekostnaden til biblioteker forsvinner. Og når trykking og distribusjon ikke lenger koster, blir det rom for å støtte flere forfattere, filmskapere og musikere.

Men den virkelige store budsjettposten er det 430 norske kommuner har brukt på å bygge og vedlikeholde hver sine biblioteker, samt lønne en rekke bibliotekarer. La oss opprettholde kompetansen gjennom å gi nye oppgaver til ekspertisen!

La oss opprette det statslønnede yrket medieveileder. Gi hver medarbeider et bestemt dekningsområde i kommunen, som dekker et visst antall skoler og dagligvarebutikker.

Her er blant tenkelige oppgaver for medieveilederen:
• Opplæring i mediebruk – kurs og individuell opplæring av dem som ikke henger helt med i den nye medievirkeligheten med web 2.0, Spotify og lesebrett
• Lage registre og spillelister med lokalt innhold
• Gi alle innbyggere en kvote med kvalitetsutgivelser av gratis musikk, bøker og film – medieveilederne kan bistå med råd om hva man skal bruke sin kvote på
• La medieveilederne «stå på stand» på skolene og dagligvarebutikkene (vår tids møtested nr 1)
• Man kan tenke seg en ordning hvor den handlende melder inn ønsker på stand. Neste gang medieveilederen har «kontordag» sender han forslag til bøker, plater og filmer til bestillerens webområde eller bærbare enhet

Sorry, bibliotekarer!
Det er mulig jeg legger meg for hat hos bibliotekarer med dette innlegget. Men det er bare et velment forsøk på å bevare kompetansen deres i statlig regi inn i en usikker framtid. Det eneste som er sikkert er at behovet for noen som kan skille kvalitet fra kvantitet er større enn noen gang. Og få har den evnen bedre enn bibliotekarer, filmnerder og musikkeksperter.

Forskjell på storby og landsbygd
Det er også mulig at de største kommunene kan forsvare en fortsatt satsing på et slags modernisert bibliotek. Men da fortrinnsvis som aktivitetshus, hvor medieveiledere sitter side om side med lesesaler, klatrevegger, øvingslokaler, konsertlokaler og kafétilbud. Hvis innholdet er digitalisert, finnes det veldig mye annet og mer vettugt å bruke husleiekostnader på enn nedstøvede bøker!

Nok er nok – stopp sløsingen
Start nedskaleringen av bibliotekvesenet idag.
Stopp byggingen av nye bibliotekbygg for gårsdagens behov.
Start flyttingen til luker i veggen der folk ferdes.
Norge har over 1.000 biblioteker – og da har jeg ikke engang telt med de på skoler.
Husleiekostnadene er enorme, og dublettene (kopier av like bøker) utallige.
Bibliotekene må klare seg på en tiendedel av plassen de har idag.
Kanskje noen tomme lokaler etter nedlagte platebutikker i kjøpesentre kan leies?
Det er lokaler som størrelsesmessig passer et bibliotek uten bøker!
Og på kjøpesentrene er sannelig «folk flest».

Bibliotekarene må komme ut til folket med kompetansen sin, og ikke tro at vi skal komme til dem lenger.

Hva mener du? Ser et norsk bibliotek totalt annerledes ut i 2020, eller er dette en total overdramatisering? Kan det tenkes at bibliotekene ofres på eldrebølgens alter, i kommunepolitikernes valg mellom eiendomsskatt, sykehjemsplasser og bibliotekarer?

Publisert under Media

Død over papiravisen

For meg har hvert tiår vært preget av hver sin medierevolusjon. Kabel-TV da jeg var liten, mobiltelefonen da jeg var ungdom, bredbånd mens jeg studerte. Den neste revolusjonen tror jeg blir lesebrett. Eller surfebrett og Ipad, som det også kalles.

Jeg tror lesebrett vil presse seg inn mellom laptopen og Ipoden. I framtida har man kanskje en stasjonær flatskjerm med internett, samt lesebrett og Iphone. Da trenger mange verken Ipod eller laptop. Jeg tror lesebrettet blir med i parken, i senga og på kjøkkenet. Jeg tror folk vil både lese, spille, surfe og kommunisere med lesebrettet.

Lesebrettet vil gjøre det lettere å ta betalt for innholdet fra papiraviser. Iphone har bevist at folk er villige til å betale noen slanter for nyttig innhold. Problemet per i dag er først og fremst at papiravisene ikke vil gjøre noe med prisene. Hvorfor skal jeg betale 2000 kr for et tungvint PDF-abonnement på en avis? Når det ikke er kostnader til trykking og distribusjon? Hvorfor skal det da koste det samme som for en avis tilkjørt til min postkasse?

TV-kanalene har skjønt det. På web-tv tar de betalt for programmer og perioder. 29 kroner programmet eller 599 kroner året? Velg selv.

Avisene burde også tatt betalt for saker eller perioder, og samtidig sluttet å legge ut store deler av stoffet gratis. 2 kroner saken (mobilbetaling) eller 49 kroner måneden for full tilgang? Velg selv. Ikke 20 kroner per UTGAVE eller 2000 kr året som nå. Men de tør jo ikke, fordi alt for mange hadde gått over fra papirutgaven hvis de kunne få nøyaktig det samme produktet for kvart pris på nett.

På ett eller annet tidspunkt MÅ likevel de døende avisene ta drastiske grep som å:
• Fjerne alt gratisstoff fra nettutgaven unntatt hendelsesnyheter (ulykker og pressekonferanser) og live-oppdateringer fra sport, som brukes for å drive trafikken i været
• Legge ut alt stoff fra papirutgaven med titler, ingresser og starten på brødteksten hvor man må betale 2-5 kroner for å få tilgang til hele saken (man kan ha en mobilsaldo på eksempelvis 50 kroner for å slippe betalingstransaksjoner hver gang)
• Tilby gunstige kvartalsabonnementer til 149,- og årsabonnementer til 499,- for å bygge opp en base av betalende webabonnenter som slipper å stri med mikrobetaling pr sak
• Nedbemanne papiravisens distribusjonsnett, trykkeri, typografer og administrasjon i takt med kannibaliseringen etter hvert som opplagsfallet tiltar

Lesebrettene kan her bidra til å øke webinntektene så mye at aviseierne til slutt klarer å slutte å være så bekymret for de fallende papirinntektene, og ikke så skeptiske til Apple-freaker som heller betaler 199 kr for en lokalavisapplikasjon enn 2199 kr for et årsabonnement på papiravisen.

Den glade meldingen er: Det er håp for journalister! Det trengs en kritisk motvekt til fjortisbloggere, realitystjerner og partiske næringslivsfolk og politikere!

Overlevelsesstrategi nr 1 for journalister: Fjern unødvendige yrkesgrupper
Tiden da enhver by hadde en avis med 15 journalister, 5 typografer, 10 markedsfolk, 5 trykkere og 30 bud er forbi. Men for de 10 beste journalistene er fremtiden på nett lys. Men da må de jobbe med gode programmerere og forretningsutviklere. Annonser? Fortrinnsvis i et selvbetjent system med lave kostnader, men det skader vel ikke med en lokalkjent selger eller fem!

Overlevelsesstrategi nr 2 for journalister: Skap deg et navn på nett
En god del journalister kan trolig også livnære seg av egen blogg eller eget nyhetsnettsted, den dagen markedsbudsjettene virkelig flyttes over til nett, og med automatiske annonseløsninger som gjør at bloggerne kan konsentrere seg om å skrive godt, ikke måtte selge annonser.

 

Publisert under Media

Kan Aftenposten knekke lokalavisene?

Aftenposten står svært sterkt på Østlandet.
Mange ergrer seg nok over å måtte ha to aviser, lokalavisa OG Aftenposten.
Kan Aftenposten dekke begge behov?

Hva om Aftenposten delte seg i en riksdel og en lokaldel, hvor lokaldelen varierte med hvor du bor?

Tenk en frokost hvor innflytterparet Truls og Tina i Tønsberg kan kose seg med Aftenpostens gode dekning av Norge og verden, men i tillegg har de Vestfold-delen som gir de viktigste nyhetene fra både Tønsberg og nabobyene. Tina jobber i Sandefjord, og Truls har foreldre i Larvik, så Vestfold-perspektivet føles like naturlig som den mer snevre Tønsbergs Blad som bare skriver om byen hvor de «tilfeldigvis» bor – først og fremst fordi det er Tønsberg som har en akseptabel pendleravstand til Oslo. Truls og Tina er glade for å spare de over 2.200 kronene i året som Tønsbergs Blad kostet, og bruker heller pengene på Spotify Premium og det lokale kulturlivet!

Aftenposten har alt delt Aften-utgaven, som blant annet finnes i egne varianter for Asker/Bærum, vestkanten og Groruddalen. Men Aftenposten står sterkt mye lenger ut enn til Ikea-varehusene. Se på Aviskatalogens opplagstall hvor sterkt morgenutgaven til Aftenposten står i ulike regioner:

ASKER/BÆRUM
Aftenposten 30.517
Budstikka 27.233
Aften 18.337
VG 8.294
Dagens Næringsliv 7.388

ROMERIKE
Romerikes Blad 36.847
Aftenposten 19.378
VG 18.319
Aften 9.570
Eidsvoll Ullensaker Blad 7.473

FOLLO
Aftenposten 16.290
Østlandets Blad 14.644
Aften 9.355
Akershus Amtstidende 8.262
VG 6.734

ØSTFOLD
Fredriksstad Blad 22.483
VG 18.892
Sarpsborg Arbeiderblad 14.382
Aftenposten 13.247
Moss Avis 13.222

VESTFOLD
Tønsbergs Blad 29.275
VG 15.180
Sandefjords Blad 13.707
Østlands-Posten 13.498
Aftenposten 11.170

DRAMMEN/KONGSBERG
Drammens Tidende 34.966
VG 12.839
Aftenposten 9.998
Laagendalsposten 9.098
Dagbladet 4.726

OSLO
Aftenposten 99.474
Aften 80.952
VG 36.564
Dagens Næringsliv 26.197
Dagbladet 24.124

Aftenposten bør vurdere å lage ti lokalvarianter av morgenavisa si i de regionene hvor de har allerede har 10.000 abonnnenter – tall som sikkert kan dobles om folk kutter ut lokalavisa si:
• Vestkanten
• Sentrum
• Groruddalen
• Nordstrand
• Follo
• Asker/Bærum
• Romerike
• Østfold
• Vestfold
• Drammen/Kongsberg

De siste 47.482 eksemplarene i opplaget til Aftenposten er spredt over hele landet, mange av dem i regioner som har «regionaviser» som dekker nasjonale begivenheter godt. Aftenposten Stavanger har nok ikke en snøballs sjans i helvete mot Aftenbladet. Men i Oslofjord-regionen er problemet sneversynte lokalaviser som ikke engang dekker det som skjer i nabobyen ti minutter unna – og det gir mulighetsrom for en riksavis med et regionperspektiv i en egen del.

Jeg vil ikke ha to papiraviser – jeg vil ha én avis som gir meg de viktigste nyhetene fra både verden, hovedstaden og regionen jeg bor – akkurat som NRK med Dagsrevyen og distriktskontorer dekker dette behovet på TV.

Hva mener du? Er det dødfødt å forsøke å utvikle papiravisene, eller vil de leve lenger hvis de tilpasses moderne behov?